En ny trend har tatt av på viktige sosiale medier som TikTok og YouTube, «cash stuffing». Fenomenet med opphav i USA er å budsjettere ved å putte kontanter i konvolutter øremerket utgifter som husleie, matvarer, strøm osv.

På den måten skal man få bedre oversikt over hva man bruker på de ulike faste utgiftene. Men er det så smart?

– Nei. Vi er på vei mot et kontantfritt samfunn, og dette oppleves som feil vei å gå, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Nettavisen.

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl er heller ikke begeistret for trenden.

Dyrt og tungvint

– Jeg vet at noen fortsatt sverger til kontanter, men å bruke kontanter er både dyrt, tungvint og usikkert, sier hun til DNBs hjemmesider.

Den profilerte forbrukerøkonomen ramser opp flere ulemper ved å bruke kontanter:

Får du regninger i postkassen fremfor elektronisk, må du også betale et fakturagebyr på hver regning.Hvordan betaler du en regning kontant, må du oppsøke fakturautsteder som kanskje holder til i en annen by?Tar du ut kontanter i minibank eller butikk, må du betale et gebyr.Kontanter kan ikke spores og vil derfor være tapt hvis de blir mistet eller stjålet.

Men økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim er ikke like negativ som sine to kollegaer fra «Luksusfellen».

To skritt tilbake

– Funker det, så funker det, tenker jeg. Det er riktig nok å ta to skritt tilbake fra vår digitale pengebok, men kanskje er det akkurat det du behøver for å få mer kontroll på pengene dine. Prøv, det skader nok ikke, sier Kvadsheim til Nettavisen.

Han mener det er lett kan ta metodikken tilbake til det digitale. Du behøver ikke å ha fysiske «lommer» for pengene, selv om cash stuffing hviler på dette visuelle.

– Du kan lage slike lommer også i din digitale lommebok. Men jeg ser helt klart en fordel ved at folk rett og slett lærer å planlegge og budsjettere ved en slik intuitiv metode.

– Dessuten har jeg forstått det slik at cash stuffing, iallfall i Norge, brukes med vett. Man har kontanter for butikkjøp, mens faste regninger betales via nettbanken.

Skaff deg oversikt

Tvetenstrand poengterer at det viktigste og beste du gjør for økonomien din, er å skaffe deg god oversikt over pengene dine: Hvor mye får du inn, hver måned, hva har du av faste utgifter, hva er de typiske «pengetyvene».

– Sånn sett er denne trenden positiv. Men det er bedre og enklere måter å gjøre dette på uten å ta ut kontanter. Å ta ut kontanter innebærer flere ulemper, sier Tvetenstrand i likhet med Sandmæl.

– Det er lettere at du kan miste eller bli frastjålet pengene. Du får ingen renter på penger som ligger i konvolutter. Sedler kan byttes ut, og du risikerer at de ikke kan brukes om du lar dem ligge for lenge. Det er flere butikker og forhandlere som ikke lenger tar kontanter.

Forbrukerøkonomen sier de fleste har en regningskonto i banken hvor regninger trekkes fra. Velger du bort denne kontoen, må du ut med fakturagebyr hver gang du betaler, som regel 69 kroner. Du kan rett og slett slite med hvor du får betalt regningene. Det blir dyrt.

Falt ned

Men Nettavisen har skrevet at kortterminalene 16. mai falt ned over hele landet. Det var lange køer foran minibankene, kontanter var uunnværlige.

– Er du redd for at du ikke får brukt kortet, mobilbetaling eller Vipps, kan du ha et mindre nødbeløp i kontanter, sier Tvetenstrand.

– Ser du ingen positive trekk ved den nye trenden?

– Jo, det er veldig positivt at dette er en trend som startet for at folk skal få oversikt over økonomien sin. Akkurat dét heier jeg på.

– Men i dag er det derimot mye lettere, sikrere og mer lønnsomt å gjøre dette i nettbanken. Bruk derfor nettbanken for å få oversikt over hva du bruker penger på, svarer Tvetenstrand.

Bevissthet

Hun mener bevisstheten rundt hvor pengene blir av, gjør det lettere ikke å bruke penger på ting som ikke gir deg verdi eller glede.

– Så hva er dine råd til folk som vil ha en god oversikt over hvor pengene blir av?

– Sett opp en prioritering for hva du ønsker å få ut av dem. Du kan sette opp konti for ulike formål som ferier, jul, mat og bursdager. Her kan du få egne sparekonti der du oppretter faste overføringer med ulike beløp til hver av kontoene.

Tvetenstrand sier at når du har brukt litt tid på å sette opp dette systemet, skjer alt automatisk. Du får god oversikt, og pengene brukes slik du ønsker og prioriterer.

Satt i system

– Du trenger ikke å lure på hvor pengene blir av, eller om du har råd til det du ønsker deg. Pengene er satt i system og gitt en oppgave, de spres med en gang de kommer inn på konto.

– Med alt i system unngår du unødvendige gebyr, fakturagebyr og purregebyr. Nå som rentene er på vei opp, vil du i tillegg få mer renter på sparekontoen, sier Storebrands forbrukerøkonom.