– Mange er bedre enn meg til å bake, men jeg ville ha historiene om takkebakst. Det handler om identitet og at maten du lager og spiser sier noe om hvem du er og hva du setter pris på, sier Aaste Kveseth som står bak den rykende ferske boka «Takkefest».

Aaste kommer fra Miland i Tinn, men har bodd i Oslo det meste av sitt voksne liv.

Begynte som radioprogram

Til daglig er Aaste journalist i NRK P2. I 2017 laget hun et program i serien «Vinter i P2» der hun selv fortalte om sin Gomo (mormor) som lærte henne hvordan man lager deilig, flatt bakverk på takke. Gomo het Aaste Tefre og døde nær 102 år gammel i 2019.

– En redaktør i Samlaget hørte programmet og lurte på om jeg ville skrive bok, forteller tinndølen.

Det hadde hun aldri gjort, før, men ville gjerne prøve. Med sin journalistbakgrunn falt det naturlig å fortelle gamle historier om takkebakst og jakte på nye. Men forlaget var tydelige på at dette måtte bli en kokebok med oppskrifter.

Det ble det. Boka fikk det fiffige navnet «Takkefest», og begynner med historier fra Gomos kjeller og hennes tradisjonsoppskrifter på lefser, lomper og flatbrød.

Men så tar det helt av når Aaste trekker inn naboene sine fra Rødtvet i Groruddalen, og får dem til å dele bakekunster og oppskrifter fra sine opprinnelige hjemland, som India, Marokko, USA, Mexico, Somalia, Eritrea og Frankrike.

Bakt identitet

– Maten vi lager betyr så mye for identiteten vår. Hva var det nordmennene tok med seg da de utvandret til USA? Jo, lefser er det største i de norske samfunnene der den dag i dag. Det er en ekstremt rik tradisjon rundt det, som vi kanskje ikke er så bevisste på hjemme, forteller hun.

Og hun har erfart at naboer og venner med innvandringsbakgrunn også har takketradisjoner som de har tatt med seg når de har innvandret til Norge.

– Til og med jødene som flyktet fra Egypt for 3000 år siden tok med seg takkebakst, sier hun.

Dette flatbrødet heter matzah og spises fortsatt når det skal feires jødisk påske. Og selvsagt er oppskriften med i Aastes takkebok.

Boka inneholder ikke bare historier om det som bakes, men også om takkene. En dag oppdaget nemlig Aaste at selveste Meteor-takka produseres noen få steinkast fra der hun bor i Groruddalen i Oslo.

– Historien er at bestefaren til dagens eier flyttet til Groruddalen og oppdaget at mange innflyttere savnet sine bakstekjellere og bryggerhus med store vedfyrte ovner. Slik fikk han ideen til den elektriske takka som kom på markedet i 1955, forteller hun.

I midten av oktober blir det bokslipp for «Takkefest» under potetfesten i Atrå i Tinn.