Det er sol, nærmest skyfritt og langfri. Pinsen står for døren. Det kommer skrik og skrål fra en gjeng overklare og våryre fotballspillere. Lista er lagt. Dette bare må bli en bra helg.
På tribunen sitter Nora Berget Bårnes. Hun har kjørt fra Asker denne lørdagen, bare for å se favorittspillerne sine trene. Etter økta er over, setter hun kursen hjemover, og litt til, for å få med seg klubbens kvinnelag spille kamp i Oslo.
– Du syns det er imponerende?
Hun smiler.
Men det handler ikke om å imponere noen. Odd har blitt en nødvendighet i livet.
Et viktig lys.
Innlagt i påsken
Denne uka fortalte Nora Berget Bårnes – i et leserinnlegg i TA – om hvordan livet kan være. Og hvor mørkt det kan bli.
Samtidig pekte hun på det som ble redningen hennes da det ikke virket å være en eneste vei ut.
«Kjære Oddrane og Odds ballklubb. Dere vet det ikke selv, men dere har reddet livet mitt», skrev hun.
Det er sterke ord.
– Jeg har vært på et veldig dårlig sted i livet. Jeg har vært innlagt på sykehus, og selv om jeg har vært heldig med det psykiske helsevernet i Vestre Viken, så er det Odd som er den viktigste delen av healingprosessen min.
– Du går så langt som å si at de har reddet livet ditt?
– Det stammer fra påsken i år. Jeg var innlagt på sykehus, og hadde ingen planer om å overleve, forteller hun.
– Men plutselig kom jeg på at det er sesongstart snart. Det var faktisk det eneste som holdt meg gående. Det er veldig sterkt å si, men det er sannheten, forteller hun.
– Hva er det som er så spesielt med Odd og supportermiljøet?
– For meg betyr det alt. Jeg har nemlig ikke noe særlig nettverk utenfor Odd og Oddrane. Når jeg er her i Skien, blir jeg gjenkjent av Oddrane-folk på gata, som stopper og sier hei. Det skjer ikke hjemme i Asker, forteller hun.
«Ikke gi opp, Nora»
Det er fellesskapet, å stå sammen med noen der alle trekker i samme retning, å kjenne på adrenalinet en fotballkamp gir. Akkurat der og da glemmer man alle problemer og hverdagslige utfordringer. Og det gir et kick som ingenting annet.
Som hun skriver i innlegget sitt:
«Endelig hadde jeg noe å se fram. Mellom alle dårlige dager og mørke stunder. «Ikke gi opp nå, Nora. Snart er det kamp igjen».
– Jeg er så takknemlige for alle vennene jeg har fått gjennom Oddrane. De har tatt så godt vare på meg helt siden jeg kom inn, sier hun.
Selv om hun har vært fotballinteressert og glad i Odd, var det ikke før i fjor at 25-åringen ble med de aller ivrigste. Hun flyttet seg fra langsiden på Skagerak arena til supporterfeltet på Nordre Falkum. Og vips så ble opplevelsen av å være på fotballkamp enda sterkere.
For enkelte kan et supportermiljø virke litt skremmende. Men det er bare fra utsiden, skal vi tro 25-åringen.
– Man leser jo selvsagt om folk som blir utestengt og sånne ting. Første gang jeg var på bortekamp, fikk vi kjeft hvis vi satte oss ned, husker jeg. Det kan virke litt skummelt fra utsiden, men når man kommer inn i varmen og får det adrenalinet så glemmer man alt. Fra utsiden kan det virke litt skummelt, men kommer du inn blir du tatt godt vare på. Det kan jeg skrive under på.
Fikk signert drakt
Hun er altså født og oppvokst i Asker, men med en bestefar fra Skien. Det var det som gjorde at Nora ble en odder.
– Jeg har jo vokst opp i et fotballhjem, også har jeg arvet et telemarkshjerte, da. Bestefaren min er fra Skien, og heter Odd Albert. Jeg har blitt fortalt at han er oppkalt etter fotballklubben Odd, fordi min oldefar var ihuga Odd-supporter, forteller hun.
Nå er hun på alle kamper. Både hjemme og borte.
– Det er litt dyrt å fly til både Bodø og Tromsø. Og snart er det jo Haugesund også, som er enda dyrere flybilletter, sier hun.
Hun følger også kvinnelaget så ofte hun kan.
– Jeg reiser ikke like mye rundt med dem, for da hadde jeg vært mye alene. Når jeg reiser med herrelaget, er det alltid en gjeng som er med. Det er mye av det viktigste for meg, å se andre mennesker og kjenne på fellesskapet.
Mandag er hun på plass når Odd får besøk av Strømsgodset på hjemmebane.
– Jeg håper at denne sesongen kommer seg litt. Det har vært mange topplag i de første serierundene, men jeg regner med at sesongen blir jevnere etter hvert. Ser man på tabellen, så kan det jo virke som om det går dårlig. Likevel, ser man kampene og hvor gode vi egentlig har vært – spesielt i forsvar – så burde vi vært høyere oppe enn vi er. Og Paco er utrolig flink, og han vet hva han prater om.
– I tillegg har vi cupen også, og der kan vi også komme langt selv om vi ikke må glemme at neste motstander, Notodden, er gode de også. Så blir det bare mer skummelt jo lengre vi kommer, smiler hun.
Etter at Monas leserinnlegg kom på trykk og på nett denne uken, er det mange som har engasjert seg. Odds materialforvalter Nils Thomas Strømdal er en av dem. Han tok kontakt med TA etter å ha lest innlegget, og ville gjerne få donere en signert spillerdrakt.
Den ble overlevert av hovedtrener Paco lørdag.
– Jeg er veldig takknemlig for at de fikset en drakt til meg. Tusen, tusen takk. Det setter jeg stor pris på.