Nei til vårjakt på grågås: - Bryter med norsk jakttradisjon og kultur  

ØKER: Den stadig økende bestanden av grågås har blitt en utfordring for landbruket.

ØKER: Den stadig økende bestanden av grågås har blitt en utfordring for landbruket.

BAMBLE/KRAGERØ: Miljødirektoratet sier nei til vårjakt på grågås i Bamble og Kragerø kommune. Men også direktoratet mener det er en problematisk høy økning i bestanden.

DEL

Det var i starten av februar de to kommunen søkte direktoratet om dispensasjon fra jakttider på grågås i Bamble og Kragerø kommune i perioden 2020-2022 og for utøvelse av vårjakt på grågås.

Dette som et skadeforebyggende tiltak knyttet til beiteskader i landbruket og tilgrising av friluftsområder og private eiendommer i kommunene.

Skiter ned skjærgårdsidyllen: – Vi plukker kilovis hver eneste dag

9. mars kom svaret og det ble altså avslag. Dette skriver direktoratet:

- Vi mener det må legges til rette for andre tiltak, som nevnt i vårt avslag, og en generell aksept for at noe skade må påregnes, slik som ekskrementer på private eiendommer. Det er fra direktoratet ønskelig med større jaktuttak av arten, og vi har forståelse for at dette kan være problematisk innenfor tettbygde områder. Vi har derfor i flere år lagt til grunn et større uttak av egg og bruk av punktering av egg, og ber kommunene samarbeide om ulike tiltak på ulike arealer for best å oppnå ønskelig effekt.

- Manuell jaging

I begrunnelsen for avslaget viser blant annet direktoratet til en evalueringsrapport utført i 2005.

- Noen av konklusjonene herfra bidro til en mer spesifikk anbefaling omkring bruken av ulike tiltak for å forebygge skade fra gås. De tiltakene på grågås som gjennom intervju med ulike grunneiere og forskning fikk en høyere score var manuell jaging kombinert med friområder, tilfeldig skremming, etablering av friområder, tidlig jaktstart, skadefelling, punktering av egg, eggsanking og endring av driftsmåte. I tillegg ble økonomisk kompensasjon i form av tilskudd til nydyrking, utstyr, avlingsskifte og driftsmåte vurdert som positive tiltak. Av dette kan en se både det komplekse i virkemiddelbruken, men også tiltak som hver for seg eller sammen kan ha god effekt, poengteres det.

Vårjakt, som ikke har vært et lovlig tiltak, har riktignok ikke blitt vurdert i rapporten.

- Vi vurderer heller ikke et slikt enkeltstående tiltak som det mest virkningsfulle i møtet med stadig voksende bestander av enkelte gåsearter slik som grågås, kortnebbgås og hvitkinngås. Her er grunneiersamarbeidet over større enheter for å skape en større mulighet for ulike tiltak, herunder å bidra til en bedre tilrettelegging av jakt, det mest effektive tiltaket, skriver direktoratet.

Direktoratet viser videre til at de er godt kjent med de utfordringer landbruket har med beiteskader fra gås. De mener likevel andre tiltak enn vårjakt kan benyttes for å begrense veksten av bestanden.

Vårjakt vil ifølge direktoratet bryte med norsk jakttradisjon og kultur.

- Vårjakt er siste utvei, både for forvaltningen og samfunnet. Det er heller ingen aksept for å bryte med våre nasjonale og internasjonale krav til en jaktkultur som i størst mulig grad etterlever de strenge kravene til utøvelse vi har i Norge, presiseres det.

- Monner ikke

Viltnemda ga ifjor felltingstillatelse på totalt 240 grågås i Bamble.

Gjør store skader på åkrene: Har gitt fellingstillatelse på 240 grågås

Jaktperioden er fra 10. august til lillejulaften. En tid på året hvor de aller fleste allerede har stukket av og ikke er her lengre.

Leder i viltnemda i Bamble, Torstein Dahl, har ved flere anledninger påpekt at fellingstillatelsene som gis ikke monner og at antallet som felles også er lavere enn hva det gis tillatelse til. Viltnemdas klare ønske har derfor vært vårjakt, og det har også blitt søkt om dette tidligere år.

Artikkeltags