Gå til sidens hovedinnhold

NAV-SKANDALEN: - Nå må Jonas (og vi i pressen) ikke bare skylde på alle andre

Artikkelen er over 1 år gammel

Pressen og opposisjonen er svært kritisk til statsråd Anniken Haugli i denne NAV-skandalen. Det er det muligens grunn til. Men vi bør være minst like kritiske til oss selv. For vi har sviktet, alle som en. Også vi i pressen.

I demokratiske, vestlige samfunn er «maktfordelingsprinsippet» viktig. Det er gjerne de tre statsmaktene det er snakk om. Den lovgivende myndighet, i Norge, Stortinget, som vedtar lovene. Vi har den utøvende myndighet, altså Regjeringen, som skal sørge for at lover og regler blir iverksatt og utøvd. Så har vi den dømmende myndighet, altså domstolene, som fra høyesterett, lagmannsrett og tingrett, skal sørge for at vi tolker lovene riktig og at man finner en konkluderende beslutning, i form av dom, i alle typer saker og i henhold til de lovene som finnes.

Svært skuffende har det vært at når de to første statsmaktene har sviktet, så har også den tredje, den kontrollerende, statsmakt også sviktet.

Men så har vi den «fjerde statsmakt». Som selvfølgelig ikke er en formell statsmakt, men Pressen kalles den fjerde statsmakt, fordi vi skal kontrollere og være kritiske til maktutøvelsen hos de tre andre. Vi har også sviktet totalt. Det var vi som skulle stilt de vanskelige spørsmålene rundt at lovlydige mennesker ble dømt til bøter og fengsel fordi ingen av de tre statsmaktene skjønte sine egne lover.

Jeg tror at årsaken til at det ble så galt som det ble kanskje har med skjønn å gjøre. Og misunnelse. Mange mente nok sikkert at folk som var på arbeidsavklaringspenger rett og slett burde holde seg hjemme, burde sitte og vente på jobb eller på å bli friske eller noe slikt. De skulle så absolutt ikke nyte Sydens varme, nyte temperert middelhavsklima, mens vi andre strevde oss av gårde på jobb hver dag. Så det hørtes ut som at det var helt greit at de ble «tatt».

Før snakket man om noe som ble kalt «klassejus». Domstolene og lovforståelsen ble preget av fordommer og myter. Enkelte mennesker, gjerne fra lavere klasser, ble gjenstand for strengere behandling enn folk fra «møblerte hjem». Det å bli trodd og frikjent, var lettere, om tiltalte tilhørte samme gruppe mennesker som en selv.

Jeg tror dette, langt på vei, er borte fra domstolene nå, selv om det alltid er en fare ved denne typen skjønnsutøvelse, siden det er mennesker, ikke maskiner, som driver med dette. Og NAV-skandalen er altså et grelt eksempel på at mennesker gjør feil.

Denne uken gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre ut med tre krav til arbeidsminister Anniken Haugli.

  • Han vil ha en erkjennelse av at dette er en rettsskandale. Det er det ikke vanskelig å være enige om.
  • Han krevde også en grundig gjennomgang. Det skulle bare mangle.
  • Og han krevde at saken havner i Kontrollkomiteen og man gjør en egen, omfattende, gransking. Det er også riktig.

Men han bør i tillegg være kritisk til seg selv, til Ap, som muligens har forvaltet den feilaktige lovforståelsen like lenge, om ikke lengre, enn dagens regjering. Ap ledet regjeringen i åtte år før Høyre har ledet den i seks år nå.

Tilløpet til «blame-game», altså en konkurranse i å finne noen andre å skylde på, er ikke stilig. Og det gjelder altså Stortinget, Regjeringen, domstolene, advokatene, NAV – og pressen. Ikke minst oss i pressen. Så la oss rydde opp i dette, uten å prøve å skylde på alle andre enn oss selv.

Og la ryddingen gå raskt. Det er en grunn til at de som ble rammet hadde rett på, og trengte, trygd.