Ellers er det «synergieffekter» og mye å hente på sentralisering, på å slå sammen, på å legge ned i distriktene og spare her og der. Da virker det fornuftig å ha det meste samlet, sånn omtrent i gangavstand fra regjeringskvartalet. Det skal effektiviseres og sentraliseres.

Men når det kommer til egne ting, som det samme regjeringskvartalet, så ser det ikke ut til at verken millioner eller milliarder spiller stor rolle.

Det var Aftenposten som kunne melde om det for få dager siden. Det nye regjeringskvartalet kan komme til å koste opptil 36.5, ikke millioner kroner, men milliarder kroner.

Det er en ny, ekstern , kvalitetssikring som har fått fram den nye kostnadsberegningen.

Byggestart er beregnet like etter nyttår.

Statsbygg er ansvarlig og det er «bare» satt av 1.3 milliarder, altså 1300 millioner kroner til oppstart.

Første byggetrinn er kostnadsberegnet til 20.5 milliarder.

Mens de to neste byggetrinnene ikke engang er kostnadsberegnet. Før nå.

De er altså, av eksterne eksperter, beregnet til total «opp mot 36.5 milliarder».

Ambisjonene og ønskene er det ikke noe feil med.

Ifølge Aftenposten ønsker statsminister Erna Solberg et «åpent, trygt og grønt regjeringskvartal».

Hvem ønsker ikke det?
Og det mener Statsbygg de skal levere. Med ganske ukjent pris.

Prosjektet kommer i kjølvannet av terroren i 2011. Man har revet S-blokken i 2014, R4-bygget er revet tidligere i år og Y-blokken rives nå. Høyblokken blir stående.

Og prosjektet lider under en hårreisende omtrentlighet når det gjelder kostnader.

Prosjektets løsslupne omgang med milliardene har fått skarp politisk kritikk fra SVs Karin Andersen og andre, men Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup fra Høyre avviser det. Til Aftenposten sier han:

«Det er ingen grunn til å være sjokkert over dette. Stortingspartiene har vært fullt ut innforstått med premissene for byggingen, og det har vært bred støtte for prosjektet».

Det som er klart er at prosjektet vil, når det er ferdig, koste langt over 30 milliarder kroner. Anslaget på 36.5 treffer sikkert ikke, men på hvilken side fasiten ligger, er vanskelig å si.

Nasjonal erfaring med slike prosjekter er at det i alle fall ikke spares inn i forhold til prognosene.

20. juni skrev jeg i TA om kostnadssprekk på ulike offentlige bygg i hovedstaden.

Blant annet om at Regjeringen slengte 100 millioner ekstra på bordet for å få ferdig det nye Nasjonalmuseet. Sammen med 160 millioner man overførte fra året før, ble det en kvart milliard av det. Begrunnet med:

«…forsinkelser, svak kronekurs og «andre utfordringer».

Det er ikke ille å få hundrevis av millioner ekstra på grunn av «andre utfordringer». I private huslholdninger er det gjerne slik at «andre utfordringer» må møtes med nøktern sparing på ferieturer, innkjøp av klær og restaurantbesøk. Men ikke i Staten.

I saken i juni kom jeg også til å nevne innkjøringen, parkeringen og postmottaket på Stortinget som skulle koste 70 millioner. Regningen endte på 2320 millioner. Altså 2.3 milliarder. Ikke mye snakk om kollektiv transport, post i butikk – eller e-post der i gården.

Og nå er altså det nye Regjeringskvartalet beregnet til 36.5 milliarder.
Jammen godt at samferdselsminister Knut Arild Hareide allerede har varslet at man er nødt å dempe ambisjonene i Nasjonal Transport Plan (NTP). Blant annet henger dobbeltsporet jernbane til Grenland og utbedring over Haukeli i en tynn tråd.

Det er jo fin vi i Telemark kan bidra til de nye fine lokalene til departementene.

Det er sikkert det som kalles nasjonal dugnad.