Gå til sidens hovedinnhold

Når alt dette er over

Artikkelen er over 1 år gammel

Når alt dette er over

- Skal vi sette mer pris på hverdagen

- Vi skal sette mer pris på hverandre

- Vi skal glede oss over en vanlig tur på butikken

- Vi skal glede oss over en kaffekopp – over gjerdet – til naboen

- Vi skal klemme gamle venner når vi treffer dem

- Vi skal ikke irritere oss over bagateller

- Vi skal ikke kaste oss inn i meningsløse diskusjoner om ingenting

- Vi skal glede oss over å gå på jobben

- Vi skal glede oss over at det er fullt – og god stemning på kaffebaren

- Vi skal ikke bruke amerikansk hermetikkunderholdning for «å slå i hjel noen timer»

- Vi skal nyte hyttelivet og være glade for at det også er folk på nabohytten

- Vi skal gå i flokk og følge til Gaustatoppen og dulte muntert borti hverandre

- Vi skal nikke til de som henger foran Gimle litt for tidlig på dagen

- Vi skal vinke til bussjåførene og taxisjåførene som holder Norge i gang

- Vi skal besøke en gammel onkel – eller vår kjære mor oftere


Jeg innrømmer at jeg tenker slik. Man vet ikke riktig hva man har, før man har mistet det. Man er kanskje ikke helt klar over hva man setter pris på, før det blir tatt bort fra en.

Normalitet er noe av det fineste vi har. Hverdager. Helgedager. Normal omgang mellom folk. Vennlig tone og nærhet mellom mennesker.

Søndagsmiddager og en øl på puben fredag kveld. (Akkurat den ølen på puben, visste jeg forresten var gull fra før da).

I tillegg til normalitet handler det å være menneske om andre mennesker. Å være nær andre. Å bryte meninger, kjenne varme, le, spise sammen og oppdage at det er så mye mer som forener oss, enn som skiller oss.

Vi er så mange her på kloden. Men vi er ganske få også.
Det er deg, det er meg – og det er dem vi er glade i.
Når alt dette er over – så skal vi vise det, enda bedre.