Nå skal de bli enda bedre på klimavennlig jordbruk

HELGEN: Anders og Anja Hjelseth driver gården sammen. Far og datter har allerede startet med et klimavennlig jordbruk med tre viktige tiltak. Torsdag fikk de et nytt verktøy og etterlengtet verktøy.

DEL

Etter fire års jobbing har en endelig kommet i mål med klimakalkulatoren. Kalkulatoren er tilgjengelig for kumelk, korn og gris i første omgang. Ved hjelp av verktøyet kan bonden nå få oversikt over klimagassutslipp på gårdsnivå, og gjøre målrettede tiltak for å kutte utslipp og binde karbon.

Far og datter-prosjekt

Siden 1860 har det vært gårdsdrift på Hjelsethvegen 140, som da ble skilt ut fra hovedgården. Pappa Anders har vært bonde siden 1980. Datteren Anja kom tilbake til hjemtraktene etter å ha vært fem år i Bergen og fire år i Oslo i 2013. Hun forpaktet bort gården til faren i 2014, men har overtatt igjen nå fra 1. januar 2020.

Men i praksis er det faren som fortsatt driver maskinene på jordene rundt den idylliske gården med utsikt ned mot Norsjø.

– Det er jeg som driver gården. Anja har mer enn nok med full jobb. Hun leier meg inn og betaler fakturaene jeg sender inn, sier far Hjelseth som er varaordfører i Nome kommune og nå bondepensjonist. Han fikk bondepensjon fra januar, men har ikke tatt ut annen pensjon foreløpig.

– Jeg er skrudd sammen sånn at jeg er like interessert i bondeyrket nå som i 1980, sier 63-åringen som synes bonde og varaordfører er en fin kombinasjon. Men han røper at han egentlig ikke hadde tenkt å bli bonde.

Økonomisjef i Nome kommune

Og det er lett å forstå at Anja Hjelseth har mer enn full jobb, som økonomisjef i Nome kommune. Den jobben overtok hun etter Roar Lindstrøm i fjor høst. Som TA har skrevet flere ganger, er det nok en gang dystre økonomiske utsikter og det går mot dundrende millionunderskudd i kommunen som tidligere har vært på Robek-lista. Da er det kjekt at pappa fortsatt kan ta driften på gården.

– Jeg vet ikke hvor mange timer jeg bruker på gården i løpet av en uke. Det er pappa som sender meg timer på hvor mye tid han bruker. Jeg tror jeg kommer greit ut av det. Jeg tror ikke han fakturerer for mye, heller motsatt, smiler hun.

Sammen med barna og mannen Øystein som hun har importert fra Hedemarken har hun nå installert seg i det gule hovedhuset på gården.

Hun angrer ikke på at hun har flyttet tilbake.

– Jeg har alltid tenkt at jeg skulle flytte tilbake, og er glad jeg har fått med meg en mann som ville være på gårdsdrift, forteller hun.

Solceller på låvetaket

Mannen hennes har spilt en sentral i ett klimavennlig tiltak på gården, solceller på låvetaket. Nå kan de dekke rundt 40–50 prosent av eget forbruk.

– Det er mannen min som er solcelleeksperten, han er mer enn middels interessert i elektrisitet, forteller hun.

I generasjonsskiftet har det også skjedd en ending i gårdsdriften. Nå går det i korn, poteter og grønnsaker etter noen nye investeringer.

– Vi har drevet med gris i mange år, men vi hadde et fjøs som begynte å bli slitent. I kombinasjon med en annen jobb var jeg ikke interessert i å fortsette med dyr. Så det sluttet vi med i fjor sommer og har bygget om driftsbygningen. Nå har vi fått et lager hjemme, etter at det tidligere ble lånt andre steder.

Med solceller kan tre kjøleanlegg holdes kalde.

– Det ser bra ut når det er full sol, og det er da vi trenger kalde temperaturer til kjøleanleggene, sier hun. Solcelleanlegget kreves lite for å drifte, og med app på mobilen og display på låven kan de følge med på den hjemlige strømproduksjonen.

Med svarte solceller, som er litt dyrere å kjøpe, stikker de seg mindre ut fargemessig også.

Drenert rundt jordene

Et annet viktig tiltak er drenering rundt alle jordene. De har grøftet hele eiendommen totalt 110 mål på nytt, noe som gir reduksjon i utslipp av både lystgass og metan.

– Det er første gang det blir gjort siden 1960, forteller de.

– Det er et underkommunisert klimatiltak og en investering som det er et skrikende behov etter, mener Anders Hjelseth.

Men det er kostbart.

– Det er ikke gratis, vi har investert en halv million kroner. Men vi har også fått 240 000 kroner i tilskudd, så den delen har blitt bedre. Nå får vi nesten halvparten igjen.

Satsen for tilskudd ble hevet i 2018.

– Vi var heldige, vi gjorde det rundt påsketider, og da var det veldig tørt her og det gikk veldig greit.

Prøver direktesåing

Det tredje miljøtiltaket er direktesåing, som TA tidligere har fortalt er et tiltak der Henrik Kjeldsen er pioner.

– Vi har som mål å drive minst mulig med jordarbeid, og Henrik har sådd rett i stubben.

Det er i første omgang et prøvefelt på 50 mål.

– Vi hadde lyst til å prøve, sier Anders Hjelset som også er stolt over at de rår over en del jord som ikke er pløyd siden slutten av 1990-tallet. Som han selv påpeker, det er et klimatiltak det også.

Lansering over hele landet.

Det var Telemark bondelag som inviterte til lokal lansering av klimakalkulatoren på Hjelsethvegen 140 i Helgen ved Ulefoss torsdag. Men det var samtidig også en nasjonal lansering.

– Vi er spente på hvordan det slår ut. Alt er foreløpig helt nytt for meg som akkurat har overtatt gården, forteller Anja.

Lanseringen av klimakalkulatoren er etterlengtet.

– Vi har ventet så lenge at jeg opplever at enkelte har sluttet å tro på den, sier leder Aslak Snarteland i Telemark bondelag. Men etter fire års jobbing er den endelig klar, og det er han glad for.

– Jeg håper at dette blir et mye brukt verktøy på alle norske gårdsbruk, sier Snarteland.

– For første gang får bonden oversikt over eget klimaavtrykk, og kan enklere se hva som kan gjøres for å kutte egne klimagassutslipp, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges bondelag.

Frivillig å delta

Det blir også understreket at det er frivillig for bøndene å delta, men bondelaget håper på at oppslutningen blir bra i det som blir kalt en dugnad for klimaet.

– Nå er det viktig at alle blir med, sier Anja Hjelset.

Organisasjonssjef Jan Thorsen i Telemark bondelag håper at de kan starte med kurs på denne sida av jul, eller tidlig på nyåret.

– Kursene er gratis, og det koster ikke noe å bruke kalkulatoren, men bonden må gi sitt samtykke. Norske gårdsbruk sitter på mange data i dag allerede, sier Thorsen og påpeker at det er kun tidsbruken for bonden som slår ut.

Første land

I april la et samlet jordbruk fram en plan for å redusere klimagassutslipp og øke karbonopptaket i jorda med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter. I landbrukets klimaplan er det åtte mål for utslipp av klimagass, klimakalkulatoren er ett av flere tiltak. Først ut er kumelk, korn og gris. Grønt og fjørfe kommer i slutten av året, eller tidlig neste år. Deretter kommer sau og ammeku.

17 organisasjoner og et samlet landbruk står bak klimakalkulatoren som skal være brukervennlig og som skal kombineres med klimarådgivning. Norsk landbruksrådgivning står klare til å bistå.

Norge er for øvrig første land til å lansere denne klimakalkulatoren.

– Vi må dokumentere at norsk landbruk er i toppklasse, ikke bare prate om det. Nå har vi verktøyet som kan bevise det, sier Anders Hjelseth.

Artikkeltags