Gå til sidens hovedinnhold

Nå kan Knut Martin smile bredt: Milliondryss til nytt utstyr

ULEFOSS: Fortvilelsen er snudd til glede. Nome videregående skole får 3,4 millioner kroner til nytt utstyr pluss 30 prosent egenandel fra sin eier, Vestfold og Telemark fylkeskommune. Det får beløpet til å hoppe opp til 4,5 millioner.

- Nå ser det bra ut. Det er et er et løft et skritt i riktig retning, men det er en lang vei til mål, sier avdelingsleder Knut Martin Tovslid på Nome videregående skole.

Les også

Sliter med utdatert utstyr: To millioner brukt til smittevern

Sist gang TA omtalte utstyrsnivået, var det totalt krise. Da tæret koronapandemien hardt på midlene til de videregående skolene.

Jubel for tildelingene

Nome videregående skole hadde sju søknader inne hos Utdanningsdirektoratet. Fem av dem ga uttelling.

1,5 millioner kroner utløser totalt 1 945 000 kroner.

630 000 blir til 8 190 000 kroner.

577 500 hopper opp til 750 750 kroner.

504 000 utløser 655 200 kroner.

241 500 blir til 313 950 kroner.

Totalt blir det 3 453 000 kroner til Nome videregående skole, omregnet med 30 prosent egenandel fra eieren ender sluttbeløpet på 4 483 900 kroner.

Dette var den eneste videregående skolen i Telemarks-delen som fikk en andel av den totale potten på 77 millioner kroner. 60 millioner blir delt ut i 2021, de siste 17 millionene kommer dette året.

Av andre skoler i storfylket var det bare Greveskogen (to ganger) og Sande videregående skole som ble trukket ut, men til langt mindre summer.

- Dette er kjempebra jobbet, det er så viktig å få dette til, oppsummerer ordfører Bjørg Tveito Lundefaret.

Men det er selvfølgelig et stort element av flaks også med loddtrekning.

- Definitivt. Alt er puttet i en bolle. Det er god uttelling, fantastisk moro og ikke minst er det kjempebra for elevene, konstaterer Tovslid.

- En sånn i året, det kan vi godta, sier han fleipende.

Dette får de

De søkte midlene ender med fem nye muligheter.

- Vi får ikke midler til en ny hest, men to i tillegg til å kjøpe en simulator til hesteopplæring, sier avdelingsleder Atle Rød på Nome videregående skole, avdeling Søve. En simulator gir anledning til å trene på alt av styring av en hest.

- Det er et supplement, og ikke erstatning, påpeker han.

- Det betyr mye å få to nye hester, sier lærlingen Caroline som kommer ridende på Bo.

- Det betyr at vi kan sende hjem noen av de vi har.

Inkludert Bo.

- Han er ikke akkurat en skolehest. Han er krevende, men veldig snill. Dette betyr mye for elevene, mener hun.

Andre store investeringer som nå kan komme er en hjullaster med elektrisk drift til anleggsgartnerlinja. Anleggsteknikk kan skifte ut en dumper. Det kan kjøpes inn solcelleanlegg.

Og det blir et voldsomt løft på gresshøstingsutstyret, forteller Atle Rød.

Han fikk et lite sjokk da fem av søknadene plutselig var godkjente, og ble plutselig litt svett ved tanken på at fylkeskommunen skulle bidra med sin del.

- Men det gikk heldigvis veldig fint, konstaterer han. Så allerede nå er innkjøpsprosessen i gang, og det er klart for en stor opprustning på Nome videregående skole.

Så mye at han gikk litt i surr om han hadde husket alt.

- Det er deilig å miste tellinga, sier han.

Det grønne skiftet

Men det betyr også at skolen kan være med i utviklingen.

- Det er viktig at vi får mulighet til å delta i det grønne skiftet, og at vi får noe elektrisk utstyr. Solcellepanel er også noe som gir en riktig retning. Dette er en kjempefin start, men reisa er lang, konstaterer Tovslid.

Dermed kan politikerne også glede seg over at det har blitt en endring i forhold til utstyrsmangelen som har vært prekær tidligere.

- Endelig blir det litt uttelling. Det er moro, konstaterer ordføreren i Nome og hovedutvalgsleder Mette Kvale (Ap) i utvalget for utdanning og kompetanse. Sistnevnte understreket også flere ganger at et visst regjeringsskifte hadde noe med den nye potten å gjøre.

Til sammenligning har fylkeskommunen satt av sju millioner til utstyr med en grønn merkelapp, for å bytte ut gamle maskiner som ikke holder mål miljømessig.

- Det er til fordeling til 21 skoler, og så får dere alene 4,5 millioner her totalt. Selv om det er en loddtrekning er det nesten ikke til å tro. Jeg er kjempeglad for at vi får det til, sier hun.

Men det er også viktig for en tredje aktør.

- Det er også bedre for næringslivet at vi får bedre elever vi som vi kan fore dem med. Tidligere har næringslivet sprunget fra oss, og det har vært en utfordring. Nå får også elevene prøve seg på et høyere nivå. Alt skal ikke være høyteknologisk, men det skal være sånn at de har en følelse av det de møter. Du kan ikke drive med traktor og sag på skolen, og så kommer du ut i en høyteknologisk maskin i arbeidslivet, forklarer Tovslid.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til bedre utstyr i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, samtidig som forskningsprosjektet skal undersøke virkninger på fylkeskommunale prioriteringer av investeringer i utstyr.