I forrige uke kunne man lese i «Hallo TA» om han som hadde meldt seg til alkoholbehandling. Og ble fratatt sertifikatet, som en rutinemessig del av dette. Og dermed mistet han også mulighetene til å leve vanlig, til mange jobber, til å sørge for seg selv. Han hadde ikke kjørt i fylla, men det var mye bruk av alkohol.

Jeg har hørt om lignende flere ganger før.
For noen år siden var det en kar fra øvre Telemark som ringte meg flere ganger om temaet. Han hadde over ganske lang tid forbrukt altfor mye alkohol og innså det etter hvert selv. Han ba om og fikk plass på en behandlingsinstitusjon. Og da ble han også fratatt sertifikatet.
Da han kom ut igjen, så var han dermed forhindret å jobbe slik han hadde gjort før.
Og han var krystallklar:
Han hadde aldri i livet lagt seg inn på institusjon om han visste om konsekvensene.
Det gikk dårlig med vedkommende. Skikkelig dårlig og han lever ikke lenger. Jeg var i den ytterst triste begravelsen. Men jeg har tenkt mye på det vi snakket om den gangen. Og det dukket opp igjen i mitt hode i forbindelse med «Hallo TA» i forrige uke.

Det er neppe tvil om at det er mange som trenger hjelp for å komme seg ut av alkoholproblemer. Det er også neppe tvil om at svært mange av dem ikke søker den hjelpen. Og noe av grunnen kan være utilsiktede konsekvenser, som dette med sertifikatet.

Jeg mener selvfølgelig ikke at fyllekjørere skal få fortsette å kjøre, fordi det er så mye plunder og heft uten lappen. Men om du aldri har kjørt i fylla, om du aldri har gått over den grensen knyttet til promille og det tipper jeg gjelder mange, også folk med alkoholutfordringer, så virker det ikke klokt at man likevel skal straffes med å miste sertifikatet.

Jeg tror våre myndigheter bør være i stand til å skille mellom snørr og barter her, som det heter.
Og er man såpass ansvarlig at man melder seg for å få hjelp med alkohol og i tillegg ikke har gjort noe galt knyttet til bilkjøring, så synes jeg at man også må ha tillit til folk. Da må man ha rom for at de ikke skal straffes på denne måten.

Det er stort sett frivillig å melde fra om sine svakheter og problemer. Om ikke man blir pålagt det i rettspleien i alle fall.
Men man skal ikke være spesielt intelligent for å skjønne at det er krevende nok å innrømme egne problemer, om man ikke skal få en omfattende «straff» på grunn av dette i tillegg.
Å kjøre i fylla er selvfølgelig helt uakseptabelt. Men evnen til å innrømme sine problemer og søke hjelp for å bekjempe dem, er en god egenskap.

Jeg snakket med han som hadde ringt angående denne saken, forleden dag.
Han fortalte at han har litt ulike småjobber, der bil er en nødvendighet. Han bedyret at han aldri kjører i fylla.
Men nå kjører han uten lappen.