Hermans Hus er et lavterskeltilbud i Skien for de som har psykiske helseutfordringer. Selv om tilbudet allerede får årlig finansiell støtte av Skien kommune, trengs det en enda større økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet. Derfor håper brukerne av huset at tilbudet kan få et langtidsbudsjett, framfor det nåværende budsjettet fra år til år.

Monica Karlsen har vært leder for helse i kommunen siden 1. desember 2021 og kjemper blant annet for at tilbud som Hermans Hus skal få større forutsigbarhet.

– Jeg forstår brukernes bekymring og at det er sårbart og uforutsigbart, sier hun.

At huset er et lavterskeltilbud vil si at det er for alle som føler de trenger det. Man trenger med andre ord ikke noe henvisning fra spesialist for å dukke opp der.

– Man kan bare gå inn døra, forteller bruker av huset, Miriam.

I stedet for at uføre slik som henne, bare skal sitte hjemme for seg selv på sofaen, får de på kommunens lavterskeltilbud, muligheten til å føle seg nyttige.

– Man trenger ikke bare sitte der å være ufør. Man kan få være kreativ, sier Miriam.

Dessverre baserer Hermans Hus seg på en uforutsigbarhet, noe som er ugunstig for brukerne som sliter med en form for psykisk lidelse, i ulik alvorlighetsgrad.

Verdifullt

Brukerne av huset beskrives som en fargerik gjeng.

– Når vi har Hermans Hus, har vi et sted vi hører til. Vi er ikke outsidere, forteller Miriam.

– Er du outsider, er du ensom. Og ensomhet er en av de farligste følelsene vi kan ha. Det kan faktisk være dødelig, sier Karlsen.

Noe Miriam synes er veldig fint med huset, er at ingen spør: «Hva er det som feiler deg». – Her er alle likestilte. Det er ikke noe slags hierarki, forteller hun.

Dersom noen ikke ønsker å prate, så spør man heller ikke hvorfor. De har et trygt miljø hvor alt er akseptert og hvor man bare kan «være».

De unngår å prate om sykdom med hverandre. Men dersom noen føler de har behov for dette, er de ansatte på huset flinke til å lytte.

Christin Sørlie er fagkoordinator ved Hermans Hus. Hun sier det er vanskelig å si hvor mange brukere som er innom fordi det varierer så mye fra dag til dag og uke til uke.

– I går var det 20 stykker, men det har vært over 30 stykker flere ganger denne uka, sier hun.

Hun forteller også at i løpet av det siste halvåret, har det vært totalt 80 forskjellige aktive brukere innom.

Aktivitetstilbud for enhver

Miriam forteller om alle de ulike aktivitetstilbudene de har på huset.

– Her kan man føle mestring og mening. Hun mener også at man får en grunn til å gå opp av sofaen.

De har varierte aktivitetstilbud der, innenfor husets åpningstider som er mandag til fredag mellom klokken ti om morgen og halv tre på ettermiddagen. På onsdager har de også kveldsåpent.

Man kan for eksempel male på lerret inne på malerommet eller spille videospill på gamingrommet.

– Vi har fått prøve sånn VR-briller, sier Miriam.

Det er også muligheter for å nyte sola ute på verandaen, slappe av på sofaen i stua, så planter i blomsterbedene, lese bøker i det lille biblioteket, være med på fotokurs eller drive med håndverk, bare for å nevne noe.

I tillegg til dette serveres det hver mandag, onsdag og torsdag, mat der, som lages på huset. Da er det som regel en ansatt og en bruker som lager den. Etterpå spiser de sammen ved spisebordet.

De har til og med mulighet til å bake dersom de ønsker det.

De pleier å dra på ulike turer, hovedsakelig på fredagene.

– I skogen, til ulike tjern, i nærmiljøet og bymiljøet, sier Miriam. Dette er også en fin måte for tilflyttere å bli kjent i byen. – Vi har mange steder vi har lyst til å dra, fortsetter hun.

Brukerne av Hermans Hus har et veldig inkluderende og godt miljø. Miriam ønsker derfor å vise fram det fine tilbudet som faktisk finnes.

– Det er viktig å ta vare på hverandre.

– Mange sier de ikke klarer noen ting og at de mangler kreativitet, forteller Miriam. Men dette mener hun folk får motbevist når de er innom Hermans Hus.

Her kan man se «kurvene» hos de fleste stige brått.

For selv om man er uføretrygda, betyr ikke dette automatisk at man er hindret i å bruke kroppen sin. Og i brukerne av Hermans Hus sitt tilfelle, får de bidratt med sine fysiske ressurser, framfor å sitte stille hele dagen.

På huset har de gode folk som lærer bort. De er også opptatte av brukermedvirkning. Slik kan de få glede av både mestringen og fra det å lære bort.

Blir ikke prioritert

Det er ofte sånn at hvis man skal forbedre et tilbud og øke pengestøtten, blir pengene trukket fra et annet tilbud eller sted. Miriam føler det slik når det kommer til et tilbud som Hermans Hus.

Hun er klar over at kommunen har hatt fokus på å forbedre tilbudet for de som sliter med psykisk helse, men hun føler derimot at det er de sykeste som får størst oppmerksomhet, uten at hun mener noe vondt med det.

Pengene prioriteres på de aller sykeste, noe som selvfølgelig er bra på sin måte, men lavterskeltilbudene som Hermans Hus blant annet, nedprioriteres.

– De som er alvorlig syke må absolutt få hjelp, understreker Karlsen. Men hun er enig med Miriam om at de som sliter litt psykisk eller nærmer seg et alvorlig stadium, også bør ha et bra tilbud slik at man unngår å bli verre.

– Lavterskeltilbud er veldig, veldig viktig for å forebygge behovet for kostbare og lovpålagte tjenester, fortsetter hun.

– Vi må gi mer økonomisk trygghet. Altså at vi må gi lavterskeltilbudene våre gode langtidsavtaler med kommunen.

Hun understreker at vi allerede har mange slike lavterskeltilbud i Skien og at alle er like viktige for kommunen og innbyggerne. Men det som igjen er viktigere, er at vi som kommune også tar vare på de.

– Skien kommune har hittil tatt vare på lavterskeltilbudene. Og det er selvfølgelig bra gjort av dem, sier Karlsen. Men det er den forutsigbarheten hun mener tilbudet trenger, slik at ikke brukerne trenger å frykte hva som skjer neste måned.

– Jeg er redd for forverring av tilstanden min

Miriam forklarer hva uforutsigbarheten faktisk kan bety for en person som sliter psykisk, og hvordan lavterskeltilbudet kan være et skille mellom liv og død for personer som henne.

De gangene Miriam har visst at det nye årsbudsjettet kommer om noen måneder, har hun vært bekymret for hva det vil bringe. Dersom det skjer økonomiske endringer og Hermans Hus kuttes, kan det resultere fatalt for brukerne av tilbudet.

– Jeg er redd for forverring av tilstanden min, sier Miriam. Hun sier også at det kanskje til og med kan føre til en ny innleggelse.

Videre deler hun såre detaljer hun ikke ønsker at skal komme på trykk. Leder for helse i Skien kommune, Monica Karlsen, sitter fortsatt i rommet. Nå tar hun til tårene.

Suicidal og akuttinnlagt

Miriam selv, er åpen om at hun har vært suicidal og innlagt tidligere. Det er heller ikke lenge siden hun ble akuttinnlagt.

– Du er dødssyk egentlig når du er suicidal, sier Miriam. Hun ønsker at folk skal forstå hvor viktig Hermans Hus har vært for henne.

Hun håper derfor nå at Hermans Hus kan få en mer sikker økonomisk støtte fra kommunen slik at de kan utvide og bli bedre på å promotere blant annet.

Hun har nemlig også et sterkt ønske om at flere skal bli klar over tilbudet, og få muligheten til en bedre hverdag.

– Det er et skille mellom liv og død.

Lavterskeltilbudet bidrar ikke bare med forebygging av alvorlig psykisk sykdom, men hindrer også reinnleggelser av personer som allerede har vært alvorlig syke.

Etter pandemien har veldig mange fått dårlig psykisk helse. Derfor er det viktig at tilbud som dette er åpne for alle uansett hvor dårlig psykisk helse man har, og at man ikke trenger en henvisning for å få hjelp.

– Negative tanker kan utvikle seg til alvorlig sykdom, sier Karlsen.

Første og beste hjem

Karlsen beskriver brukerne av Hermans Hus som kampklare folk. Hun tror og mener at stedet og miljøet der er noe av det beste de har i livet.

– For mange så er det deres første og beste hjem, sier Miriam.

Inne i huset har de innredet slik at man får følelsen av å være hjemme. Det er både kjøkken, stue og en fin veranda med sittegrupper ute.

I tillegg har de jo også gamingrommet, malerommet og det store rommet som er fylt med bokhyller og sittegrupper.

De jobber fortsatt med å få stedet til å se enda mer ut som et hjem, blant annet ved å bytte ut det hvite kantineliknende kjøkkenet, med et mer hjemmekoselig ett.

Noe må gjøres

Selvmordsratene i Skien er blant landets høyeste. I tillegg er folks psykiske helse på generell basis i landet dårligere enn noen gang.

– Én av tre er ifølge Statistisk sentralbyrå, lite fornøyd med livet sitt etter pandemien, påpeker Karlsen. Det er en økning fra tidligere.

Regjeringa i Norge gikk i fjor høst ut med at de har psykisk helse som et av de viktigste satsingsområdene. – De sier at «dette er en helseutfordring i samfunnet som trenger mye større fokus framover», forteller Karlsen. Regjeringen la da over mer penger til posten for psykisk helse.

– Vi trenger et skikkelig krafttak, fortsetter hun.

Her i Skien må derfor også lavterskeltilbud som Hermans Hus, få en enda mer forutsigbar økonomisk støtte. Slik kan kommunen forebygge at den psykiske helsen blant innbyggere som Miriam, må innlegges på psykiatrisk avdeling eksempelvis.