Edvard (3) får brukte bursdagsgaver

BRUKT TRAKTOR: Edvard fikk en brukt traktor i bursdagsgave og synes den er kjempefin. I bakgrunnen leker mamma Siri Eggesvik og storebror Alfred med en annen brukt gave. FOTO: TB.no

BRUKT TRAKTOR: Edvard fikk en brukt traktor i bursdagsgave og synes den er kjempefin. I bakgrunnen leker mamma Siri Eggesvik og storebror Alfred med en annen brukt gave. FOTO: TB.no

Artikkelen er over 4 år gammel

Er det greit å gi bort brukte leker i bursdagsgaver. For miljøets skyld?

DEL

– Her er bursdagsgaven! sier Edvard (3) og kommer med en stor, rød traktor som han sier heter Gråtass.

Da han pakket opp traktoren på treårsdagen sin, var den allerede brukt av et annet barn.

– Det er helt supert, synes mamma Siri Eggesvik til TB.no.

Da hun inviterte til Edvards første barnebursdag var det med en oppfordring om å gi brukte gaver.

– Jeg skrev på avdelingens Facebook-­side at hvis noen har leker som har mistet nyhetens interesse, gi det vekk. Ungene blir like glade om de får en ny eller brukt leke. Barna bryr seg ikke om at gaven er brukt litt fra før. Flere tok oppfordringen, og det ble jeg glad for, sier Siri.

VANSKELIG FOR MANGE VOKSNE

Men det var flere foreldre som ga uttrykk for at de gjerne ville gi bort noe brukt, men at de syntes det var vanskelig.

– Jeg tror det er en vanesak, sier Eggesvik.

Selv gir hun ofte bort brukte ting som barselsgaver og bursdagsgaver. Og hun tror barn synes det er fint å plukke ut en leke de har lyst til å gi videre.

– Det er voksenskapt at en brukt gave ikke er bra nok. Og at man ikke kan gi bort noe man har kjøpt på salg, sier Siri Eggesvik.

Hun vil leve så miljøvennlig som mulig for en moderne familie. Gjenbruk står høyt på lista over miljøvennlige tiltak. Finn.no er hun veldig glad i. Der er det mulig å finne mange fine, brukte ting.

Sånn som Kaptein Sabeltann-skuta som ruver på telefonbordet uti gangen. Kjøpt på Finn til yngstemann da han sluttet med bleie. Edvard bryr seg ikke om at noen har lekt med den før han. Skuta er fin. Seilene er klare for å fylles med vind og alle kanonene er i behold. Hva mer kan en smårolling ønske seg?

TRE ÅR GAMMELT PAPPHUS

Siri Eggesvik kjøper brukt så sant hun kan. Og kjøper familien nye møbler, er det helst ting som holder høy kvalitet og varer lenge. Slik som stolene «Planet», klassikere laget av den norske design­guruen Ivar Dysthe. De står i stua, og ute i gangen står avfallsproduktet etter stolene: Pappemballasjen de kom i, har Siri gjort om til et lekehus til gutta. Med dører og vinduer og retrotapet.

– Det huset har vart i tre år og overlevd alle barnebursdagene. Helt utrolig, sier Siri, mens Alfred demonstrerer hvor morsomt det er å titte ut av husets mange vinduer.

REPARERER ALT

Edvard kjører traktoren han fikk til bursdagen fram og tilbake på stuegulvet, lager brummelyder og bruker skuffa til å frakte ting.

I bakgrunnen setter storebror Alfred seg ned ved siden av mamma Siri og viser fram et hull i stillongsen. Her må det stoppes.

– Jeg reparerer alt. Stopper hull i klær og bruker superlim til det aller meste, smiler Siri, og innrømmer at hun er så interessert i miljøvern at hun er litt nerdete.

– Jeg prater mye om dette. For jeg er miljøinteressert og jeg vil være miljøvennlig. Og når jeg annonserer det så høyt, så må jeg jo prøve enda litt hardere å få det til.

FELLES FAMILIEPROSJEKT

At mannen Marius Egenes har samme verdier gjør miljøprosjektet enklere.

– Hadde det vært sånn at den ene vil ha ny bil og den andre ikke, den ene vil kjøpe scampi og den andre ikke – da ville det bli vanskelig, sier Siri.

Nå er prosjekt brukte gaver godt i gang. I tillegg har familien begitt seg ut på kjøttfrie mandager og miljøvennlig transport.

– Jeg har kjøpt el-sykkel, det gjør det enkelt å komme seg rundt uten å slite seg ut på en sykkel. Etter at jeg fikk elsykkelen, bruker jeg mindre bil i nærmiljøet, sier Eggesvik.

Bilkjøring lærte hun seg tidlig å bli kritisk til.

DEN VANSKELIGE BILEN

– Ja, jeg er selvfølgelig et produkt av min oppvekst, sier Siri og trekker på smilebåndet ved tanken på hvordan hun kjempet mot tomgangskjøring som tiåring.

– Mamma hadde kopiert opp lapper der det sto at man skulle la være å kjøre på tomgang. Jeg gikk rundt og la lappene under vindusviskerne på bilene.

Folk ble sinte på ungen som la lapper under vindusviskerne. Bil er et tema som fortsatt kan fyre opp folk.

– I dag blir folk sinte hvis du snakker om biler og vei og parkeringsplasser. Hvis jeg spør «trenger vi parkeringsplasser i byen da?», da blir temperaturen fort høy, sier Eggesvik.

Siri jobber i Porsgrunn og tar stort sett tog.

– Men jeg må innrømme at jeg har tatt bil, og det er ikke bra. Det er litt slurvete å kjøre bil og det er helt opplagt av vi ikke er lagd for å sitte stille. Får jo vondt i ryggen av det. Men jeg er selv ekspert på å finne på unnskyldninger. Som at jeg må kjøre til butikken fordi jeg føler meg litt syk, sier Eggesvik.

– KAN BLI KRIG OM RESSURSENE

Men selv om hun ikke alltid klarer å gjennomføre miljøtankegangen hundre prosent betyr ikke det at hun ikke orker å fortsette.

– Jeg går aldri lei. Å ta vare på naturen er en grunnleggende verdi for meg. Dessuten har vi ikke noe valg. Tilgangen naturen er en grunnleggende verdi for meg. Dessuten har vi ikke noe valg. Tilgangen til vann og mat på jorda vil bli dårligere og konfliktnivået vil øke. Det kan bli krig, og det må vi forholde oss til, sier Eggesvik.

Jeg får ofte slengbemerkninger om at jeg er politisk korrekt og noen sier jeg tror jeg er bedre enn andre, konstaterer hun.

Men andre gir tommelen opp.

– Sosiale medier er flott – der er det et lite heiakorps, konstaterer Eggesvik.

MILJØVENNLIG MATHANDEL

Hver fjortende dag får familien levert økologisk frukt og grønt på døra. Totalt sett er det mer miljøvennlig, mener hun.

– Ja, da handler jeg sjeldnere og kaster mindre mat.

Når hun er i butikken leser hun innholdsdeklarasjonen på produktene nøye.

– Jeg vil ikke kjøpe noe som har palme­olje i seg, for eksempel. Det ødelegger regnskogen. Jeg synes det er trassig at vi ikke klarer å forvalte økosystemet. Det er ikke greit å utslette dyrearter fordi vi må ha så mange ting. Vi skaper en identitet som ikke er bærekraftig.

– Så flott at det finnes sånne mennesker, sier Kristin Meyer Ringstad begeistret når hun får høre om Siri Eggesviks innsats for å gjøre hverdagen miljøvennlig.

ØKENDE TREND

Ringstad er leder for Framtiden i våre hender i Tønsberg og omegn. Hun merker at stadig flere tenker som Siri Eggesvik og at det er en tydelig endring i interessen for miljøvern og bærekraftig utvikling.

– På halvannet år har Framtiden i våre hender økt til 23.000 medlemmer på landsbasis og i Vestfold er vi nå over 800 medlemmer, og økningen fortsetter jevnt, sier Ringstad.

Selv er hun aktiv i Framtiden i våre hender fordi hun er opptatt av rettferdig fordeling av ressursene på jorda og av solidaritet.

INSPIRERER MED MØTEPLASSER

– Det krever litt å leve miljøvennlig og man kan noen ganger bli motløs. Derfor er det godt å møte andre som er opptatt av de samme tingene, sier Ringstad.

Framtiden i våre hender i Vestfold er opptatt av å skape møteplasser.

– Vi er opptatt av å inspirere til å gjøre miljøvennlige valg og holder derfor kurs om vegetarmat og økologisk kjøkkenhagedyrking, og vi hadde juleverksted der vi kun brukte natur- og gjenbruksmaterialer, sier Ringstad.

Ringstad mener flere blir opptatt av miljø- og ressursspørsmål.

– Det er en ekstremt urettferdig fordeling av ressursene på jorda. Når vi kan kjøpe leker og klær til en hundrelapp, så er det mest sannsynlig noen som ikke har fått betalt ordentlig som har laget den. Hva skal vi gjøre med det? spør Ringstad.

POLITIKKEN VIKTIG

Hun forteller at interessen for miljøvern også gir seg utslag i flere grønne blogger som gir råd og tips.

– Bloggen «Grønne jenter, en grønn rosablogg» er jo et eksempel på en bra grønn blogg, sier Ringstad.

Men det holder ikke at noen folk er opptatt av miljøvern i hverdagslivet sitt.

– Miljøspørsmålene må opp på den politiske dagsordenen. Det må lønne seg å være miljøvennlig. Først da kan vi få til en ordentlig endring, sier Ringstad.

Artikkeltags