Gå til sidens hovedinnhold

Mister 150 gårdsbruk hvert år

Artikkelen er over 14 år gammel

BØ: Antall aktive gårdsbruk i Telemark er mer enn halvert de siste femten årene. 2 630 gårdsbruk er lagt ned siden 1989. Storfebonde Halvor Nordbø (53) bytter neste måned ut oksene med et yrke som hjelpepleier.

Hvert år siden 1999 har mellom 100 og 200 gårdsbruk i Telemark lagt ned driften.

- Jeg er sliten. Det er et ensomt yrke med mange tunge tak. For meg har det vært en lang prosess der motivasjonen gradvis har sviktet. Jeg er lei av å være så bundet. Kanskje jeg ikke har vært flink nok til å ta fri, men med 100 okser har jeg følt et stort ansvar, sier storfebonden på Nordbø utenfor Bø sentrum.

BEKYMRET

Han synes det er trist at antall gårdsbruk i Telemark er redusert fra 4 287 i 1989 til 1656 i fjor. Det største frafallet etter 1969 er registrert i perioden 1989 til 1999 da 1 871 jordbruksbedrifter i fylket ble avviklet.

- Folk synes det er veldig leit at jeg slutter. Og jeg er bekymret selv også for hvordan kulturlandskapet skal bli uten dyr på beite. Med så stort frafall av bønder skjer det også noe med fellesskapet. Der det ikke er dyr, ser du bare bonden ute på jordene om våren og høsten, sier Halvor Nordbø.

DEN SISTE BONDEN

Nordbø ligger i et jordbruksområde med fem gårdsbruk, der Halvor Nordbø er den siste bonden som driver med dyr. I flere hundre år har det beitet dyr i havna.

I kårboligen bor Halvor Nordbøs foreldre. Odelsgutten Halvor overtok gården i 1980 og har siden vært heltidsbonde, mens kona Ingrid er lærer.

- Hva synes foreldrene dine om at gården blir tom for dyr?

- De sier at jeg ikke må slite meg ut. De skjønner at jeg må gjøre det som er riktig for egen del.

Om to til tre uker blir de 13 siste oksene kjørt til slakteriet. Halvor Nordbø har gradvis redusert besetningen og tatt fatt på hjelpepleierutdanning. Han er ferdig med skolen i neste måned.

MER SOSIAL

- Jeg ser fram til å ha en fast arbeidstid og ha tid til å lese bøker, dra på tur og være mer sosial med familie og venner, sier storfebonden.

Han synes det er vemodig at ikke dyr skal holde vegetasjonen nede på de 200 målene han disponerer til beite.

- Jeg vurderer om jeg skal ha ammekyr etterhvert. Jeg er glad i dyr, men akkurat nå gleder jeg meg til en god pause.

Halvor Nordbø legger ikke skjul på at endringene i landbruket også har virket demotiverende på ham, for eksempel alt papirarbeidet som har økt kraftig.

SKAL NYTE VÅREN

- Jeg er bonde og liker det praktiske arbeidet med jord og dyr. Byråkratiet rundt tok arbeidsgleden fra meg.

- Men når våren kommer, vil du ikke merke at det kribler i bondekroppen?

- Som bonde har jeg ikke hatt tid til å nyte våren. Det er den mest hektiske tiden. Mens jeg reparerte gjerdet på beitet, tenkte jeg bare på alt det andre som ventet. Etter at jeg har trappet ned, hører jeg fuglene og ser naturen rundt meg. Og det er koselig. Det blir godt å ikke alltid føle seg på etterskudd, avslutter Halvor Nordbø.