- Det er nok ikke så ofte det blir tid til en fest. Kanskje et par ganger i året. Toppen.

Sier Marie fra Øyfjell. Hun prioriterer lange løp i livet og høster heller lykken på toppen av Gausta framfor over bordet på puben.

- Jeg blir av og til beskyldt for å være litt for lite sosial. Men det livet jeg lever gir meg mye. Helt sant! Sier hun.

LÆRERIKT

I forrige måned bevilget hun seg en uke på Lanzarote. Ikke for å bade i sol eller holde liv i nattklubbene, men for å stille i «Ironman», triathlon for de aller tøffeste.

- Det var utrolig lærerikt, og jeg kom faktisk til mål. Men med en temperatur opp mot 31 garder mister du sultfølelsen, så jeg fikk ikke i meg nok mat.

Men drakk gjorde hun. 18 liter væske.

- Og så gikk jeg halve maratondistansen!

Dette til tross, hun ble nummer 721 av 1000. Da talte mannfolka med. I kvinneklassen endte spreke Marie på 49. plass.

- Jeg strever mest med svømmingen og har fram til nå svømt mye bryst. Da bruker jeg beina også, og mens de andre crawler inn med friske bein før sykkel og løp, er jeg støl. Men nå trener jeg crawl, sier hun og innrømmer at heller ikke syklingen gikk smertefritt unna i sterk vind på Lanzarote.

- Jeg er egentlig mest glad i sykling, men der nede var det ikke bare moro.

JOBBE MED DYR

25-åringen er i ferd med å avslutte tredje året på DH i Bø. Naturforvaltning med hovedvekt på biologi, er hennes valg. Fra før har hun et år på Søve landbruksskole.

Superkvinnen vil gjerne jobbe med dyr og landbruk på en gård, oppvokst som hun er i Øyfjell i Vinje.

- Er du odelsjente?

- Nei, jeg har en søster som er eldre, smiler Marie.

Ved siden av studiene jobber hun som avløser for telemarksbøndene, samt innimellom på Trovatn landhandel i hjembygda.

- Jeg trives i fjøset og føler at jeg takler jobben.

21. mai fylte Marie 25. En eller annen gang i framtida drømmer hun om VM-start på Hawaii.

- Jeg forsøker ikke å fokusere så mye på det. Det er veldig langt fram. Men et slags mål.

KANSKJE AUSTRALIA

Sykkelrittet Odda-Bø står først på sommerprogrammet. 24. juli følger minitriathlon i Stavern og 5. august handler det om «Norseman».

Og så håper hun på at det skal være mulig å komme seg til Australia og være med i «Ironman» der 2. og 3. desember.

- En sånn langtur tærer på budsjettet?

- Ja, det blir dyrt, så jeg bruker en god del av de pengene jeg tjener når jeg jobber, sier Marie.

I fjor høst fikk hun kulturstipend på 5000 kroner av Vinje kommune. Men pengene flyr fort når konkurransene foregår stort sett over hele verden.

- Pappa er min beste sponsor. Han synes det er moro at jeg er med. Også Intersport i Bø har vært greie, både når det gjelder å skaffe utstyr og på pris, sier den tøffe telemarksjenta som gjerne tar i mot en hovedsponsor.

EN LYKKERUS

I fjor gjennomførte Marie en av verdens råeste triathlon-konkurranser. «Norseman Xtreme Triathlon». Her bør man være ekstrem både fysisk og mentalt. Fire kilometer i «isvann» over Hardangerfjorden, 18 mil på sykkel opp og ned norske fjelloverganger og direkte over i full maraton opp til Gaustatoppen, er bare ren og skjær galskap for de fleste. Men ikke for Marie, som løp inn til fjerde beste tid på Telemarks høyeste fjell i fjor.

- Det gir en enorm lykkerus. Å stå på toppen etter denne kraftanstrengelsen kan ikke beskrives.

- Dagen derpå?

- Jeg er mør og må bevege meg for ikke å stivne helt. Etter «Ironman» på Lanzarote gikk ei dame på krykker forbi meg dagen etter løpet. Men når det har gått et par uker er du klar for en ny konkurranse, sier hun.

SUNT ELLER..?

Spørsmålet må bare stilles: Kan dette være sunt?

- Trur det. Men det kommer an på holdning. For meg er det nok sunt. Jeg elsker utfordringene. Får jeg ikke trent en dag, kan jeg bli sur.

- Den mentale styrken må vel være nesten like sterk som fysikken?

- Det gjelder i alle fall å være psykisk forberedt på det du skal gjennom, sier idrettsjenta som har solid erfaring fra langrenn. Også der på lange løp, både her hjemme og i utlandet.

- Utenom «Birken» gikk det bra i vinter, sier hun og nevner sjetteplassen i «Skøytawasaen» og sjuende av 179 i et langt skøyteløp i Sveits som det hun er mest tilfreds med.

- Jeg er best i skøyting. Derfor prioriterer jeg lange skøyteløp.

- Hvem pendlet deg inn på triathlon, da?

- Da må jeg nok si Harald Rishovd hjemme i Øyfjell. Han er lidenskapelig opptatt av idrett og viste meg en annonse for «Norseman.» Da var det gjort. Jeg ble bitt av basillen med en gang.

- For å drive med dette må du nødvendigvis være egoist?

- Ikke så veldig, håper jeg, sier den hyggelige jenta unnskyldende.

- Jeg bruker nok mye tid og prioriterer idretten høyt. Men jeg må jo forsøke å henge med på skolen også.

- Kjæreste?

- Ja!

- Følger han deg på treningsturene?

- Nei!

Det forstår vi godt.