Det er REE Minerals AS som har fått godkjenning i ti år til å utvinne de sjeldne jordmineralene som finnes på Fen. De såkalte REE (rare earth elements) er en gruppe metaller som brukes i nyere teknologi som generatorer i vindmøller, datautstyr, miljøbiler og miljøteknologi. Etterspørselen er stor fordi Kina kontrollerer nærmere 100 prosent av råstoffene og har strammet inn på eksporten. Tillatelsen for utvinning er et viktig skritt mot å kunne starte gruvedrift på Fen.

– Det er en stor milepæl at vi har fått utvinningstillatelse. Søknadsprosessen er en lang og omfattende prosess, og vi regnet med å få tillatelse i løpet av 2014. Vi har offentlig godkjenning i ti år, og i år skal vi gjøre flere boringer for å få enda bedre dokumentasjon, sier daglig leder i REE Minerals AS, Rune Vigdal.

30 METER NED

I fjor kunne REE Minerals AS påvise en forekomst på 500 000 tonn REE innenfor sitt område på Fen, etter å ha boret ned til 130 meters dyp i et område på 200 ganger 800 meter. Resultatene fra metallurgiske undersøkelser i fjor høst var et gjennombrudd for prosjektet fordi de både viste at de sjeldne mineralene lar seg separere fra andre mineraler, og at forekomsten kan tas ut med kjente og økonomiske bærekraftige metoder.

Tidligere i februar startet en av tre boringer i 2014 som skal helt ned på 300 meters dyp for å undersøke om forekomsten er større enn 500 000 tonn.

– Dette er ikke en gullåre, men en 580 millioner år gammel død vulkan. Derfor kommer stoffet nedenfra, og geologer sier at vi bare har skrapet i overflaten når vi har boret 130 meter. Sannsynligvis går feltet flere kilometer nedover, forteller Vigdal.

VIL KOSTE MILLIARDER

REE Minerals AS har 100 aksjonærer som hittil har investert mellom 15 og 20 millioner kroner i prosjektet. Det neste året skal ytterligere 12–13 millioner kroner sprøytes inn i undersøkelser som vil gi konkrete svar om REE-utvinningen har livets rett. Deretter vil det være behov for 50 millioner kroner i detaljplanlegging for å etablere gruvedrift, mens hele prosjektet vil kreve investeringer på mellom to og tre milliarder kroner.

– Vi klarer investeringene nå, men vil trenge en industriell partner når vi skal investere 50 millioner kroner i løpet av to år til detaljplanlegging. Kapitalmarkedet er tørt, og gruvedrift og mineraler er ikke akkurat i vinden, men en rød tråd i dette prosjektet er at det hele tida har blitt bedre enn vi har blitt forespeilet. Vi tror industripartnere vil komme når de ser at risikoen er borte, sier Vigdal.

FORDEL PÅ FEN

Mens andre forekomster av REE har blitt oppdaget midt i den canadiske villmarken eller andre øde steder, har Fensfeltet en stor fordel med ferdig infrastruktur og industri i nærheten.

– Trolig blir investeringskostnadene lavere fordi vi ikke trenger å bygge vei eller hus for arbeidsfolk. Fen er en utmerket plassering med infrastruktur, strøm og vann. Det er lett å rekruttere industrifolk med erfaring, og på Herøya har de alle tillatelser som trengs for syrebehandling før og etter, sier Vigdal. Han tror mulig gruvedrift kan starte tidligst i 2020, avhengig av arbeidet med konsekvensutredningen. Rundt ti husstander på Fen vil bli berørt av gruvedriften.