Gir Telemark stryk for turisme

Artikkelen er over 14 år gammel

BØ: Island har suksess. Skottland har suksess. I Norge går det trått. Hvorfor? spør forsker Dag Jørund Lønning fra Telemarksforsking i Bø. I en ny rapport tar han for seg landskapsbasert bygdeturisme - og gir Telemark strykkarakter i å selge seg til turisme.

DEL

Island og det verdenskjente skotske høylandet trekker til seg turister som aldri før, og har opplevd en veldig utvikling i tallet på turister det siste tiåret. En mye større vekst enn til sammenlikning i Norge.

Dette til tross for at alle landene baserer sitt reiseliv på de samme grunnressursene; natur, kulturlandskap og bygdeliv.

HVORFOR?

Hvorfor det er slik er noe av hva sosialantropolog og forsker Dag Jørund Lønning har sett nærmere på i sin nye rapport «Landskap som ressurs i kulturøkonomien. Opplevingar frå det skotske Høglandet og Island».

Etter å ha besøkt Island og høylandet i Skottland mener Lønning et viktig svar er knyttet til at de har en utpreget strategisk tenkning. De har en gjennomarbeidet, gjennomtenkt satsing på reiselivet som er preget av utstrakt samarbeid mellom aktører. I Telemark mangler en dette.

FLINKE

- Det er tre ting Skottland og Island utmerker seg på som Telemark kan lære av. De ser landskapet som en helhet, og ikke stykkevis og delt. De er flinke til å se hva de er gode på. Og de er enestående på markedsføring. På alle de tre punktene blir vi for dårlige, sier Lønning.

Særlig punktet med å se landskapet som helhet, og forvalte inntrykkene folk har av Telemark mener han er viktig.

- Telemark må samarbeide mye mer om hva vi ønsker å tilby, og stille spørsmålene Hvem er vi? og Hvem vil vi være? sier Lønning.

MYSTIKKEN

Disse spørsmålene er noe både Island og Skottland har klart å svare på adskillig bedre enn oss mener Lønning.

- Vi kan lære utrolig mye fra dem. De er flinke til å fange opp hvilke forventninger og assosiasjoner vi har når vi besøker dem, og så gir de oss det. De klarer å understreke det særegne. Det skotske høylandet, mystikk, mytologi og store åpne landskap, Island med sin saga, kultur og tradisjon, forteller Lønning.

Han mener den norske bygda kan oppfattes som langt mer diffust.

I SMÅBITER

- Vi må samarbeide og vi må ta valg. Og så stå for disse og satse fullt og helt. Slik det er nå arbeider hver kommune for seg og konsentrere seg om sin tue. Det blir veldig stykkevis og delt. Helheten i det store landskapet kommer ikke frem og Telemark blir vanskelig å selge, sier Lønning.

Merkevaret «Telemark», - skal alle bruke det eller bør det være visse retningslinjer rundt bruken av det? Må en kvalifisere seg til å bruke det?

- Det er i alle fall et godt spørsmål, mener Lønning.

LANDSKAPET MÅ FRAM

- Telemark er et lite sted, men med et utrolig utgangspunkt som en kan gjøre mye med. Mye ved Telemark er allerede innarbeidet hos folk. Skitradisjoner, folkemusikk, bygdekultur/folketradisjoner. Og det er nettopp slikt folk søker etter i dag. Turister er lei av Syden. Nå vil de ha noe annet. Vi står ovenfor en ny type turisme som søker det lokale, det tradisjonelle. Og vi er nødt til å være bevisst på dette, mener Lønning.

Han er helt klar på at kulturlandskapet er en stor verdi som det bør satses på, men at gjengroing av landskapet og standardisering er en alvorlig hindring.

- For å kunne utvikle norsk bygdeturisme videre må det rurale landskapet løftes frem som kulturell infrastruktur og kollektiv «eiendom». Naturlig spørsmål innenfor kommunene i fylket er hva de har å bidra med for et regionalt fellesskap med tanke på utvikling av Telemark, sier Lønning.

Artikkeltags