Gå til sidens hovedinnhold

Mattis Herman (38) jakter på Skiens sjel: – Det er en ingen hyllest, men en kjærlighetserklæring

Artikkelen er over 1 år gammel

SKIEN: Mattis Herman Nyquist laget en forestilling basert på intervjuer med folk fra hjembyen Skien. I november har «Og hjertet er en kommunefarga regnbue» premiere på Teater Ibsen. Han skal bare regissere «Et dukkehjem» på Nationaltheatret først.

«Hvis jeg ikke får noen ordentlige oppgaver, burde jeg kanskje drive med noe annet. Foreløpig har det gått greit, og jeg er heldig som får jobbe med mange flinke folk. Men kanskje slutter jeg om tre år. Man vet aldri hvor vinden fører en hen», sa Mattis Herman Nyquist til TA for 10 år siden.

Den gangen var han skuespillerdebutant og fikk stående ovasjoner som Ask Burlefot i «Sangen om den røde rubin». Han ble nominert til Heddaprisen for rollen. Året etter vant han samme pris for rollen Alcete i «Misantropen».

38-åringen har rukket å spille 36 roller på Nationaltheatret. I 2015 debuterte han med romanen «Det er jeg som er Torvald». Nå har han gått fra å stå på scenen til å sitte i registolen. Regidebuten hadde han med «Grønlandsutraen» i 2016, spilt på Nationaltheatret. I 2018 hadde han, i samarbeid med Fredrik Høyer, regien på «Uten navn», som fikk strålende kritikker og ble Hedda-nominert. I rollene var blant andre Annemarie Ottesen og Gine Cornelia Pedersen fra Lunde.

– Privilegert

I år har han hatt regi på Linn Skåbers «Til ungdommen» – også den nominert til Heddaprisen.

– Foreløpig har det gått relativt bra. Jeg føler meg privilegert, som har fått muligheten.

For en tid tilbake snakket han med avtroppende teatersjef på Teater Ibsen, Thomas Bye, om hvilken by Skien er. Sammen med Fredrik Høyer har han laget stykke som har premiere på teater Ibsen 6. november.

– Vi har tatt utgangspunkt i Skien, men byen kan være hvor som helst og stykket er universelt. Jobben med å intervjue mennesker i forskjellige aldre og fra forskjellige sosiale lag ble gjort i fjor høst og i våres, sier Mattis Herman Nyquist.

Hjerte for hjembyen

Han flyttet fra Skien i 2001, men har fortsatt et hjerte for hjembyen.

– Det er annerledes å komme tilbake og se på byen med dette blikket. Jeg er glad i Skien og drar ofte tilbake hit, selv om mamma mener det ikke er ofte nok. De vi intervjuet var har alle veldig forskjellige blikk på byen sin, men alle med entusiasme. Vi forsøker ikke konkludere med noe, men en generell observasjon er vel at vi lever de samme livene. Jeg har ikke vært ute etter en sensasjon, men sett etter det hverdagslige og selvfølgelige. Det har blitt en kjærlighetserklæring, men ikke en hyllest. Det er en skildring av menneskene og deres blikk på byen.