Gå til sidens hovedinnhold

Mange næringsdrivende sover dårlig: Livsverket kan være i fare

Kommentar: Noen mener at vi bare bør stenge ned hele samfunnet. Andre er minst like bekymret for de økonomiske konsekvensene av krisen, som den helsemessige. Vi går inn i en svært viktig og vanskelig fase nå. Nå må vi vise hva vi er laget av.

Aldri, noensinne, i menneskehetens historie har folk vært så opptatt av vaksiner som nå. Vaksinestatistikk.
Mandag kunne Folkehelseinstituttet (FHI) melde at det er satt 690 657 enkeltdoser i Norge. Det er 12,87 per 100 innbyggere, eller 12,87 prosent. Det er et misvisende tall. For det er ikke 12.87 prosent av befolkningen som er vaksinert.
Tallene forteller nemlig mye mer. Tirsdag står det på sidene at det er 447 635 som har fått minst én dose. Mens det er 256 120 som har fått to doser, eller er «fullvaksinert».

Med forbehold om at FHI har forsinkelser i sine statistikker. Jeg ser alle tallene går ikke opp heller.

I tillegg presenterer man tall av «fordelte doser». Det utgjør 767 762, eller 14.3 per 100 innbyggere. Det må da antakelig også omfatte vaksinedoser som ligger i fryseboksen fortsatt.
Der de neppe gjør så mye nytte. I Telemark har eksempelvis 149 blitt vaksinert i Fyresdal, 6363 i Skien og 4279 i Porsgrunn. Det går framover.

Og det skal være 481 920 som har fått Biontech/Pfizer, 23400 som har fått Moderna og 127 400 som har fått Astrazenica - som det er så mye snakk om nå - og som er satt på "hold" mange steder.

Men situasjonen er enda mer kompleks.
Vi har en diskusjonen om den geografiske fordelingen av vaksine, der det lenge var en likefordeling over hele landet, men nå er justert slik det blir noe mer vaksine der det er høyest smittetrykk.
Stort sett i Oslo-området.
Det kan føre til at man kan redde flere liv. Men det kan også føre til at det dør flere mennesker i distriktene.
Jeg mener grunnleggende at når våre beste fagfolk på området gjør en faglig og etisk vurdering, så er det smart av myndighetene, våre ledende politikere å høre på det. Det gjorde de både da detvar ren geografisk fordeling - og nå når det er noe forfordeling.

Jeg ser også hvordan ulike grupperinger prøver å påvirke.
Det er neppe tvil om at den geografiske forfordelingen fikk mye støtte i riksdekkende medier.
Men det er også ganske tydelig at visse politiske utspill, som Molde-ordfører Torgeir Dahls, var uheldig. Og de som kjempet for mer vaksine til Oslo grep sjansen. Alltid lettere når man har et felles fiendebilde. Denne gangen en ordfører fra Romsdal.
Han gjorde det lett for kritikerne med unyansert angrep på Oslos befolkning og myndigheter.
I litteraturen heter vel det antagonist. Dahl ble i noen dager den nasjonale antagonisten. Skurken som alle var imot.

Egentlig er det hele en test på hvordan vi skal komme oss gjennom en av de største krisene som har rammet verden.
Uten å utrope helter og skurker, selv om det hele sliter på oss alle nå.
Om alt «blir politikk» og mistro og motsetninger driver debatten, er vi ille ute.
Men om ingen våger å si imot det som blir besluttet i FHI og Regjeringen, så er vi også på ville veier.
Det gjelder å finne balansen.

Og jeg ser nå hvordan slitasjen på befolkningen er med på å spisse diskusjonene.
Noen opptrer som selvbestaltet koronapoliti.
Noen mener at vi bare bør stenge ned hele samfunnet.
Det siste - har jeg registrert - er gjerne folk som har en solid offentlig lønn å leve av. Eller pensjon.
Andre er minst like bekymret for de økonomiske konsekvensene av krisen, som av den helsemessige. Det hjelper ikke å bli kvitt viruset, om store deler av næringslivet ligger i ruiner også.
Mange selvstendig næringsdrivende sover svært dårlig nå. Livsverket kan være i fare.

Til syvende og sist er koronapandemien en test på hvor langt sivilisasjonen er kommet.

Hvor gode er vi i motgang.

Hvor godt jobber vi sammen.

Hvor sterke er vi, når det røyner på.

Er vi heldige og dyktige, vil de flest i Norge som ønsker vaksine, være vaksinert i løpet av tre-fire måneder.
Men fram til den tid kan det gå både en og to kuler varmt i samfunnsdebatten.
Da gjelder det å stålsette seg og ikke «kaste seg på» alle ville utspill.