Gå til sidens hovedinnhold

– Man kjenner at man lever når man overnatter ute i -30

– Man lærer seg å sette pris på de små tinga når man vandrer alene ute på vidda. Og når det blir så kaldt som på denne turen er det ekstra viktig å ta forholdsregler, sier Notodden-karen Vebjørn Ryen.

Sist helg tok han seg en litt lengre skitur med hunden Bjønn – og cirka 40 kilo tung pulk. Med utgangspunkt Varland ved Møsvatn gikk han til Mogen, Lågaros, Kalhovd og Barbu. En tur på cirka 11 mil. Turen ble unnagjort fra torsdag ettermiddag til seint lørdag kveld.

Alle klarer noe

Han understreker at det ikke er nødvendig å være polfarer for å klare slike turer i norsk vill natur, men at man må kjenne sine begrensninger og trene seg sakte opp. For risikofritt er det ikke.

– Man trenger ikke reise langt eller gå spesielt langt for å få flotte opplevelser. Og et sted må man begynne. Med Notodden som utgangspunkt har du Lifjell, Blefjell og Sauherad-fjella i nærheten. For meg handler disse turene om å koble av – tenke over livet og skaffe meg nye ideer. Det gjør ekstra godt å komme hjem etter en slik tur, smiler Ryen, som ikke anbefaler utrente å legge ut på liknende tur som han hadde forrige helg.

-Det krever litt trening og erfaring, men det er noe alle kan opparbeide seg. Og jeg kan love at det er godt for kropp og sjel. Turen jeg valgte forrige helg er lang, men safe, sier han – og tenker spesielt på faren for ras.

Norge på langs

Ryen har et prosjekt på gang hvor han skal gå hele Norge på langs. Han har delt det hele opp i etapper og han er ferdig med det mener er det mest spennende geografiske området – våre tre nordligste fylker. Nå har han igjen biter sør i landet, men han har ingen konkrete planer om når han vil gå de siste strekningene.

– Det tar jeg litt som det kommer, men det er viktig for meg å ta slike turer som den forrige helg. Jeg har etterhvert blitt så godt kjent i dette området av Hardangervidda at det ikke krever så mye planlegging, så denne turen ble bestemt på forholdsvis kort varsel, forteller han.

Utfordring med kulda

Men selv om han er godt kjent i området fikk han noen utfordringer å tenke over. Gradestokken krøp ned mot rundt 30 minusgrader om natta – og da er det ikke nødvendigvis varmt å ligge ute i telt.

– Man skal ha respekt for det man driver med, og særlig kulda kan skape store problemer om man er uforsiktig. Frostskader på hender og føtter kan bli skjebnesvangert, og det å kle seg riktig er veldig viktig. Og det betyr ikke nødvendigvis å ha på seg mye klær. Men riktige klær. Så er det selvsagt viktig å skifte til noe tørt når man er ferdig med dagsetappen – og fått fyr på bålet, sier han, og innrømmer at det ble lite søvn den første natta i minus 30. Da lå han mest i fosterstilling og hutret inne i teltet.

Varm hytte

Den første etappen gikk over isen fra Varland til Mogen. Der slo han opp teltet etter å ha gått i skuterspor på Møsvatn. Dag to gikk fra Mogen og opp til Lågaros. Der overnattet han inne på den ubetjente hytta til Den Norske Turistforening – og hadde det som plommen i egget når vedovnen hadde fått varmet opp hytta.

– Det var deilig det, sier han, og forteller at det å komme til hytter og andre buer på sine vandringer i fjellet setter i gang noen sanser i hodet på han.

– Noe må man jo tenke på når man går alene, og som snekker og tømrer er jeg opptatt av hvordan man har løst forskjellige utfordringer med hytter og buer. Jeg ser ting jeg kunne tenkt meg og endret på, og jeg får ideer som jeg kan ta med meg i min egen arbeidshverdag. Sånn sett får jeg med meg noe matnyttig på disse turene, sier han.

Operert korsbånd

En trofast følgesvenn når han er ute på tur er hunden Bjønn. Den ni år gamle malamuten er sprek som en fole, og ifølge Ryen i sitt livs form. Men slik hadde det ikke nødvendigvis trengt å være.

– Han har operert et korsbånd som røk. Jeg pleier å si til han at det er en idrettsskade, men jeg er veldig imponert over hva veterinærene får til. På denne turen synes jeg han har vært sprekere enn noen gang, og han er til god hjelp – i tillegg til å være selskap, sier Ryen, som fikk god nytte av Bjønn som pulktrekker på den siste etappen lørdag.


Mat på kroppen

Like viktig som å kle seg riktig er inntaket av mat og væske. Det siste er like viktig i minus 30 som i pluss 30.

– Selv om det er kaldt så svetter man. Og man merker ikke at man er tørst. Så noe av det første jeg gjør om morran er å smelte snø slik at jeg kan fylle to termoser med varmt vann. Nista må jeg gå med på kroppen – ellers blir den steinhard underveis. Et annet poeng er at man ikke må presse seg. Det er viktig å ta pauser – for går man helt i kjelleren er det ikke noe moro. Det er kjedelig å sette opp telt hvis man er sprengt, sier han.

Ble litt langt

Og nettopp det med å gå i kjelleren kjente han litt på den siste dagen av turen. Ideelt sett burde han delt opp sisteetappen i to, men to kompiser ventet på ei hytte ved Barbu. Og dit nådde han ikke fram før klokken var 22.00 på lørdagskvelden- etter å ha gått fra Lågaros, Kallungsjåen, Vråsjåen, Kalhovd og til Vålåsjå hvor de to kompisene befant seg.

– Jeg var glad da jeg så det lyste i to hyttevinduer. Det ble en tøff etappe, og med kulda blir snøen trå og da blir pulken tyngre å dra. Men når man kommer så høyt opp over havet er det nesten aldri noen problemer med dyp snø. Det blir fort hardt underlag.

Hva skjedde da du kom fram til hytta?

– Jeg tok ei pils og pratet litt. Men det ble tidlig kvelden, smiler han.