Make fredagen great again

Endelig er fredagen her. Den sjette fredagen «i koronaens tid». Selv om man har hjemmekontor. Eller gjemmekontor. Selv om man ikke har kontor, selv om man skulle gitt hva som helst for ikke å ha kontor, selv om man gir blaffen i kontortid, har utvidet kontortid, har stadige fester på kontoret, så sliter det på de fleste, det som skjer nå.

DEL

I Bergen var det en pub, tror den eksisterer fortsatt, som het «Kontoret». Så om man trengte et glass eller to, men ikke hadde de nødvendige dispensasjoner fra heimen, så kunne man, uten å lyve, si at man var «... på kontoret». Lurer på om ikke det åpnet, dette er helt sant, en pub like ved som het «Overtid». Ikke bare ble enkelte sittende lenge på Kontoret. Det ble noen timer Overtid også.

Og da skal jeg ikke engang begynne å snakke om utestedet «Stundesløse» (etter Holberg) - som ofte var siste stopp. Det stedet var et sted man var forholdsvis sikker på å komme inn, uansett hvor frisk aften det hadde vært, og den het da også på folkemunne; «Sanseløse».

Det var på dagens dato, 17. april i 1492, at Christofer Columbus, inngikk en avtale med spanske myndigheter om å seile til Asia for å handle krydder. Snakk om å gå på en smell.

Kanskje han var påseilet?

Alle kjenner jo historien om at han ikke visste hvor han skulle når han la ut, han visste ikke hvor han var, da han kom fram og han visste ikke hvor han hadde vært da han kom hjem igjen.

Men det mest interessante, synes jeg, var at Columbus aldri var i Amerika. Han var der ikke på fastlandet i det hele tatt. Derimot var han på Baracua på Cuba og Bahamas og noen andre steder. Amerika kom han aldri til. Så hva han oppdaget er ikke godt å si.

Så er det på tide med typograf-vitser.

Før så kalt man typografer for settere. Maskinsettere og håndsettere. Man stablet sammen typer – til ord – og ord til linjer. Fysisk. Jeg tok mine første skritt i dette yrket i et boktrykkeri. Og har altså "stablet bly" for hånd helt i starten.
Andre jobbet som maskinsettere på – klaviaturet – som man sa. Altså et slags tastatur.
Og en av vitsene gikk slik:
«Noen satt og tenkte. Andre bare satt».

Og siden våre venner, trykkerne, er blant dem som står på ekstra for å holde Norge i gang nå, og vi alle gleder oss til å få Norge i gang, så synes jeg det er på sin plass med et vers av en legendarisk sang i grafiske kretser i Bergen som hyller trykkerne:

Trykkernes skål, trykkernes skål

Handel og skipsfart skal leve

trykkeriene de trives over alt – altfor galt

Trykkernes skål, trykkernes skål:

Skål, skål, skåååååål

Denne er ingen vits, men selvopplevd. Da jeg var typograflæring, husker jeg at jeg ble sendt ut for å handle lunsj til karene. Jeg var 16 år. Og spurte: «E det nåkken som skal ha melk?».
Vi hadde ikke kjøleskap på det boktrykkeriet jeg jobbet i.
«Melk, sa karene, det e for kalver – kjøp brennevin gutt!».

En annen er i den gyldne kombinasjonen av typograf og pub-vits:
Times, Helvetica og Courier kom inn på en bar. Stopp sa bartenderen. Vi serverer ikke slike typer her.

Det skal komme ne dag da alt er normalt. Da alle muligheter er åpne. Og vi skal klemme selv ukjente gamle karer på gaten.
Men før det: Make fredagen great again.
Nå er den åpnet.
L’chaim!

Artikkeltags