Lina vokste opp på Eidanger i Porsgrunn, med en far og flere brødre som var ivrige jegere. Som jente fikk hun ikke sjansen, og kanskje er det ikke så rart at faren spurte hva hun skulle med geværet da hun som godt voksen dame, spurte om å få låne det. – Har tatt jegerprøva, var svaret. Lite visste han at dattera etter hvert skulle ligge i hard trening foran jakt i et fremmed land, men andre dyr enn rådyr og elg i sikte.

- To ganger har jeg vært på jakt i Sør-Afrika, og da er det full trening før vi drar. Minst 500 skudd skal skytes. Jeg vil være sikker på at jeg treffer dyret på første skudd, sier Lina som har oppnådd det. Er hun ikke helt stø på hånda, må avtrekkeren vente til neste mulighet.

(Artikkelen forstteter under bildet)

Eneste jente med ti mannfolk

Det var etter at hun traff kjæresten Hans Olaf Hess, at Sør-Afrika kom på banen. Litt skeptisk, siden hun hadde hørt kritikerne, men ble med ham og ni andre mannfolk på sin første jakttur.

- Jeg så snart at dette var helt annerledes enn det vi av og til kan lese om i media og meninger som forfektes. Jeg har hørt påstander om at vi skyter sjeldne dyrearter, at vi skyter dyr som står i innhengninger, at vi kun skyter for å kaste kjøttet og at det er synd på dyra. Slik jeg opplever det så er det en rik bestand av dyr som «må tas ut» og med utlendinger som jakter så tjener også lokalbefolkningen penger på mange vis. Det er frittgående, lykkelige dyr som faller på første skudd, sier Lina og gir sin beskrivelse av hvordan det foregår.

Offisielle observatører teller dyrene, så de vet hvor stor bestanden er. Deretter utarbeides lister med type dyr der fellingstillatelse prissettes etter hvor sjeldent dyret er eller hvor stor bestanden er. Det kan variere fra et par tusenlapper til sytti tusen og mer. Søknader om felling må sendes i forkant, og det er gamle hanndyr som jegerne får ta ut. I tillegg må de ha med seg en Personal Hunter – altså en profesjonell oppsynsmann som rådgir, bistår til å finne dyra og passer på at alt foregår riktig. Det vil si «mann» er ikke helt riktig, Lina hadde sist med seg 26-åringe Andrea Potgieter som nettopp var ferdig med tre års utdannelse for å bli Profesjonell Hunter og som har startet sitt eget firma. Et av de store jegermagasinene i Sør-Afrika lagde en reportasje om Andrea og tok bilder av henne da hun bistod Stathelle-jegeren.

Smyg-jakt og spenning

Lina sier klart fra at hun skyter på dyr som ligner på det som er i Norge. Når du bestemmer deg for en dyreart og finner det i området du jakter, ser man etter det beste gamle dyret og det er akkurat dette dyret som skal skytes og «ingen andre.» Sammen med den profesjonelle jegeren kan de gå mange runder, i flere dager, før de kommer på skuddhold. Lina hadde vært ute tre dager før hun fant «sin».

- Den hadde fint ragg, veide ca. 100 kilo, med store horn og hvite tipper som viser at den er ferdigvokst og gammel. Vi smygjakta som det heter, et par kilometer. Plutselig stod den der – på skuddhold – og selv om hjertet banker noe vanvittig, gjelder det å være rolig på avtrekkeren, beskriver Lina som sier at hvis det er noen trøst for dem som ikke liker jakt, så datt dyret på et skudd i hjerte/lunge som gikk inni skulderhøyde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er naturen, opplevelsen og spenningen som driver Lina – samt at skogen og områdene i Sør-Afrika byr på en flora vi ikke er vant til, et vell av urter og fremmede dyrearter.

- Da vi fulgte etter min første impala måtte vi passere en stor slette med mange store hull. Plutselig kom det et vortesvin opp fra ett av hullene, og så kom hele griseflokken med 5-6 unger og deretter faren. Det var ganske utrolig, forteller Lina som også har opplevd at en hel flokk med gnuer helt lydløst var rett ved dem, på 30 meters avstand, og der de store bukkene stilte seg foran flokken i forsvar og bare så på de to.

-Min profesjonelle jeger stod helt stille, jeg pusta ikke, tror jeg….og vi stod der lenge. Jeg visste at dette kunne vært farlig. Men plutselig blåste sjefsdyret i nesen og de løp av gårde – like lydløst. Skummelt og spennende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjøttet leveres til et barnehjem

Når dyret er skutt, fraktes det tilbake til stedet der jegerne bor. Her har de slakteri og kjølerom og kjøttet skjæres ut. Dersom du vil ha med skinnet eller hodet hjem, må det vært avklart på forhånd siden kjøttet da skjæres på en annen måte. I likhet med dem som har elghoder på veggen, har Lina betalt noen tusenlapper for å få hodene utstoppet og sendt til Norge sånn at det kan henges opp her. Skinnet har hun også bestilt, det skal bli til gulvtepper. Hva så med kjøttet?

- Vi kan ikke ta med det hjem, men det tilberedes slik at vi får smake på det når vi er der. Så er det oss jegere som kan bestemme hva det skal gjøres med kjøttet. Vi har levert til et barnehjem i nærheten. I 2019 da vi var der, fikk barnehjemmet to tusen kilo kjøtt av den norske gjengen, mens denne gangen ble det i overkant av 800 kilo. Bestyreren på barnehjemmet kom med en rørende takk og fortalte at de omtrent ikke hadde hatt kjøtt de siste to årene.

Lina er sikker på at hun vil ned igjen. Totalt betaler hun ca. 20 000 kroner for flybilletten og sju netter, litt avhengig av flyprisene, med overnatting og mat, samt jaktrettigheter. Skyter du et dyr koster det ekstra, som det også gjør for utstopping og hjemsendelse av dyrehodet til Norge.

Alvorlig syk

Til daglig jobber Lina som kursansvarlig og veileder for Podium jobb- og karriersenter, etter at hun tidligere blant annet har vært markedssjef for TV Telemark. I 2014 ble hun syk. Ryggen slo seg vrang og hun hadde blant annet opphold på kysthospitalet i Stavern.

- Det var en vond tid, men fra sykesenga tenkte jeg at livet må by på mer moro enn slik det var den gang. Det ble også grunnen til jobbskiftet. Jeg ville jobbe med mennesker, ikke bare å skaffe penger. Så hørte jeg om Vikinglivet, ble med på en samling i Oslo og på Borre der jeg møtte flere fra Grenland og vi bestemte oss for å starte opp her, forteller Høvding Lina som nå er engasjert i planlegging av Vikingveka som er et prosjekt sammen med fylkeskommunen. Vikingvegen, filminnspilling om viking-jenta Tora og mange arrangementer lokalt i Bamble og Grenland er på gang i lys av vikinginteressen. Målet hennes er å si ja til nye opplevelser som gir noe igjen.

- Jakta i Sør-Afrika er også en del av det å oppleve ting i livet. Jeg tar for meg – har fokus på gode opplevelse, gjerne med noen utfordringer, og tenker at når de klapper igjen kistelokket så skal jeg i alle fall ikke angre på noen ting!