Norsk språk må styrkes

Artikkelen er over 8 år gammel

Om kort tid skal Stortinget behandle Regjeringens forslag til en ny og helhetlig språkpolitikk.

DEL

Målet er å sikre det norske språkets status og bruk innen alle samfunnsområder. Og språket må sikres en kulturpolitisk forankring. Bare på den måten kan norsk bestå som et fullverdig samfunnsbærende språk. Norsk skal være det foretrukne språket i norsk samfunnsliv.

Jeg tror de aller fleste er enige i at språket angår oss alle. Språket forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra. Dialektbruken i Norge er en viktig del av vår kulturarv. På samme måte er det med skriftspråket. Skriftspråket har de siste årene, og nærmest på dramatisk vis, blitt en veldig viktig del av hverdagen til de aller fleste. I 2006 ble det sendt over 5 milliarder tekstmeldinger. Jeg tipper det er langt flere i dag. Det er skriftspråk godt som noe. I tillegg til alle e-poster, alle Facebook-grupper (der brukte jeg det første engelske ordet i denne artikkelen) og annet som teknologien har åpnet opp for. «Alle» uttrykker seg og er i befatning med skriftspråket daglig. Tidligere var det ikke like dagligdags.

Nynorsk og bokmål er formelt sett likeverdige språk. Likevel er det åpenbart at nynorsk på en rekke områder kommer til kort, eller blir diskriminert som skriftspråk. I næringslivet, i reklame og teknologiutvikling og i de riksdekkende avisene er nynorsk så godt som fraværende. Innen disse og andre sektorer er nynorsk diskriminert. Og det gjelder innen privat sektor, men også innen det offentlige. Vi foreslår derfor en rekke tiltak for å styrke nynorskens stilling. Det å styrke nynorsk spesielt, er en styrke for norsk språk generelt. Det er også slik at vi i hverdagen, gjennom nettet, fjernsyn, i skole og arbeid, opplever et press fra engelsk. Er det noe nytt? Nei, egentlig ikke. Slik har det vært en del tiår. Ja, lengre enn det. Latin hadde samme posisjon i sin tid. Og vi har drøssevis av både tyske, franske og greske ord i språket vårt. En forskjell er imidlertid at latin aldri slo gjennom i de brede lag av befolkningen. Det var et elitespråk, og fikk derfor aldri skikkelig fotfeste. Med engelsk stiller det seg annerledes. Engelsk gjør seg stadig mer gjeldende både i serier vi ser på fjernsyn, og i vitenskapelige forskningsartikler ved universitetene. Jeg tror ikke vi står overfor en situasjon der det norske språket går en snarlig død i møte, og engelsk skyller inn over landet og tar med seg alt vi har av både skrift og tale. Men det kan være lurt med en liten føre-varholdning.

Når Stortinget skal vedta språkpolitikken for de neste årene skal vi ha disse tilnærmingene i bakhodet, sammen med en del andre. Regjeringa har foreslått over 100 tiltak, små og store, som skal være med å styrke norsk språk. Av de største er en ny og styrket rolle for språkrådet og innføring av en allmenn språklov som skal slå fast det norske språkets offisielle status som hovedspråk og nasjonalspråk i Norge. Så får vi se om det blir noen flere krigsoverskrifter. Det kunne kanskje vært en styrke for norsk språk?

ESPEN JOHNSEN

stortingsrep. Ap

Artikkeltags