Forsøk med frivillig sidemål

Artikkelen er over 9 år gammel

Det er mange kommuner som ønsker å gjøre forsøk med frivillig skriftlig sidemål, både i ungdomsskolen og den videregående skolen, blant annet Larvik, Oslo og Bærum.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Men Utdanningsdirektoratet sier blankt nei, for slikt skal man ikke ha noe av. Begrunnelsen er at elevene trenger nynorsk for å få jobb i enkelte stillinger i staten og dersom de ønsker å søke lærerutdanning. De stakkars elevene må ikke utsettes for slik vanskjebne, må vite. Signalene går dermed ut til andre kommuner og fylker som måtte ønske å prøve noe tilsvarende: Det kan de glemme. Det er vel ikke urimelig å tro at direktoratet har fått klar beskjed fra høyere hold om hvilket standpunkt det skal ha i denne saken.

Dette skjer samtidig med at sidemålsforsøket i Oslo viser gode og positive resultater.

Det er flere forhold som gjør avskaffelse av obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring mer aktuelt enn noensinne. En ting er at ordforrådet i nynorsk nå er så likt bokmålet at det snart bare er formverket som skiller de to målformene. En flom av bokmålsord som før ble sett på som «fyord», eksempelvis «betraktning», «følelse» og «hensikt» er full tillatt. Det tradisjonelle nynorske særpreget er dermed mer eller mindre borte. Hva gjenstår da? Grammatikken og enkelte konstruerte ord som «forståing» og «begynning», som ingen sier.

PISA-undersøkelsen viser utvetydig at norske elevers leseferdigheter ligger langt under det man skulle ønske. Samtidig ser man at sidemålsforsøket i videregående opplæring i Oslo har vært vellykket og gitt bedre ferdigheter i hovedmålet. Nynorskorganisasjonene liker selvfølgelig ikke resultatet og har angrepet rapporten med all verdens søkte argumenter. I Aftenposten 14.01.07 forsvarer forskerne Nils Vibe og Jorunn Spord ved NIFU STEP saklig og nøkternt både metoder og resultater i undersøkelsen og karakteriserer forsøket i Oslo som «effektivt».

Hvorfor sier elevene «norsk» og «nynorsk», forresten? Selv statsråd Djupedal presterte å si det. Selvfølgelig fordi et voksende flertall av elever føler bokmålet som norsk. Bokmål er den varianten av norsk flest nordmenn identifiserer seg med og føler som sin. Nynorsk er fjernt for de fleste, og for flere og flere. Det er nå under 14% av elevene i grunnskolen som har nynorsk som første opplæringsmål, og av disse vil mange gå over til bokmål så snart de kan.

Det viser seg også at elever som har bokmål som hovedmål, leser bedre enn elever med nynorsk som opplæringsmål. Det bør være en tankevekker.

Obligatorisk sidemålsopplæring blir selvsagt forsvart av alt som heter nynorskorganisasjoner. De ser sidemålsstilen som en skanse. Men vi kan ikke la nynorskorganisasjonenes særinteresser og markeringsbehov styre norsk skolehverdag. Det er elevene det gjelder. Det er hevet over tvil at norske skoleelever trenger å lære å lese og skrive bedre, og da er det meningsløst at de skal lære å skrive norsk på to måter. Denne ordningen fremmer ikke læring.

Det ser ut til at nynorskorganisasjoner og Utdanningsdirektorat er mer opptatt av hva de kan gjøre for å «styrke» nynorsken enn hva som kan hjelpe elevene mot bedre læring, og de bruker tiden sin på å finne ut hvordan nynorsk kan «bli mer alminnelig». De er ikke engang villige til å diskutere den minste lille oppmykning av dagens ordning.

Man kan ikke si at slike tanker utmerker seg ved hverken fremsynthet eller interesse for elevenes situasjon. Argumentene fremsettes for å fremme et mindretalls særinteresser. Det gjelder å gå baklengs inn i fremtiden. I mellomtiden lider elevene.

Enkelte politiske partier - også partier som forsvarer sidemålsstilen - har foreslått å gi 16-åringer stemmerett. Disse partiene bør tenke seg godt om. Det er mange forhold som spiller inn når man velger politisk parti, men ungdom vil ganske sikkert ta spørsmålet om skriftlig sidemål med i betraktning når de skal bestemme seg for hvilket parti de vil gi sin stemme.

Inger-Lise Nyheim

cand.philol., styremedlem i Riksmålsforbundet

Artikkeltags