Stadig rystes man av dramatiske hendelser gjennom massemediene. Nasjonalt og internasjonalt. Men når tragedien kommer så nært, er så spesielt brutal og rammer et uskyldig barn blir det hele vesentlig sterkere.

Selv folk som oss i pressen, som i det daglige må følge dramatiske hendelser, blir dypt beveget av en slik sak. Det gjør vondt, og griper en langt inn i sjelen.

Dagene som kommer vil sikkert avdekke mange elementer bak ugjerningen. Politiet og andre vil prøve å sette sammen et hendelsesforløp for å få klarhet i hva som faktisk har skjedd.

Likevel vil man aldri fullt ut forstå hva som kan få et menneske til å ta livet av et lite barn. Et fullstendig intetanende og uskyldig offer i en konflikt eller en situasjon som antakelig har mange sider.

Tilbake står pårørende, nærmiljøer og en samlet befolkning i Telemark uten å kunne forstå hvordan dette kunne ende så fryktelig og uendelig trist.

Tankene går til de etterlatte i slike saker. Men sorgen omslutter også det vesle mennesket i livets begynnelse.

Jakob Sande skrev et dikt til ei lita jente som på mange måter synliggjør hvor uskyldig og rene våre små menneske er.

Til ei lita gjente

Gud signe deg, Aslaug Maria,
som berre er fire år.
Du har slike djupe auge
- reine som sol og vår.

Gud signe deg, Aslaug Maria,
du har ikkje synda, du.
Du foldar dei kvite små hender
i liljekvit barnetru.

Smil til meg, Aslaug Maria
- solstrålesmilet ditt!
Då rømer dei vonde vette
som bur uti hjartet mitt.

Aslaug, Aslaug Maria,
Gud halde si hand på deg,
og lyfte deg over dei steinar
som ligg på din livsens veg.

Vårt ønske er - midt i det uforståelige - er at dette kan være en form for lindring og trøst for de som sto den lille jenta nær.

Det vil være meningsløst og uanstendig å felle noen dom eller komme med vidløftige spekulasjoner nå. Det får politi og rettsvesen ta seg av.

I begrepet meningsløst finnes det et enkelt svar:
Slike hendelser finnes det ingen mening i.