Reaksjonen fra enkelte framtredende SV-ere tyder på at de lengter seg tilbake til tribunen. Å kreve egne statsråders avgang i full offentlighet løser ikke partiets problemer. Det forsterker dem.

Regjeringsdeltakelse betyr kompromisser. Særlig når regjeringens to juniorpartnere, SV og Sp, til sammen bare er halvparten så store som Ap. Mens Senterpartiet er vant til å være juniorpartner, og er fornøyd med at politikken trekkes i partiets retning, det Åslaug Haga kaller å dosere forventningene, blir SVs tilsvarende innflytelse framstilt som nederlag. Det er ingen tvil om at SV har satt sine merker på regjeringens politikk. Ikke minst i miljøpolitikken. Både klimameldingen og meldingen om oljevirksomheten i nord hadde sett annerledes ut dersom SV ikke hadde sittet i regjering. Selv i utenriks- og sikkerhetspolitikken, der SV er et særinteresseparti, har det hatt innflytelse. Egentlig koker spørsmålet ned til hva SV mener er hensikten med politisk virksomhet, om det er å stå for sin egen politikk, men uten innflytelse, eller å trekke landets politikk i sin retning.

SVs nederlag er stort, sammenlignet med valget i 2003. Men det var et ekstraordinært godt SV-valg, og hang også sammen med Aps dype problemer. Mandagens resultat er mer på linje med SVs «normalnivå». Første gang Kristin Halvorsen ledet partiet, i 1997, ble seks prosent sett på som en seier. Hvis partiet gjør som Sp, doserer forventningene til det realistisk mulige og slutter å framstille seire som nederlag, kan både SV og den rød-grønne koalisjonen overleve neste styrkeprøve i 2009.

Venstre fikk noen tideler mindre oppslutning enn SV ved dette valget, men det forhindrer ikke Lars Sponheim fra å utrope sitt parti som en av valgets seierherrer. Han stiller krav til Høyre, og sier at dersom det velger samarbeid med Frp i stedet for Venstre i Oslo og Bergen, spøker det for regjeringssamarbeid med Venstre i 2009. Nå skal kanskje ikke Sponheim alltid tas helt bokstavelig. Men selvtilliten er det ingenting i veien med, og uttalelsen åpner interessante perspektiver. For en regjering av Høyre og Frp er ikke levedyktig uten at den har flertall. Det tyder ikke dette valget på at de får.

For Frp gjorde nok sitt beste lokalvalg, så vidt. Men for første gang på lenge går partiet tilbake i forhold til forrige valg. Det er blitt mindre enn Høyre på landsbasis, og mye mindre i de fleste store byene. Kanskje noen har knekt Frp-koden?