Og denne gangen kommer utspillet like etter et lokalvalg der kommunesammenslåing overhode ikke ble debattert.

Det finnes svært mange punkter og perspektiver i en slik debatt. Her er noen:

Historien er full av eksempler på at små enheter fungerer bedre enn store. Det finnes også noen få eksempler på det motsatte, men i forhold til nærhet, i forhold til brukerne og i forhold til å bekjempe fremmedgjøring etyder alt på at det er bedre å være innbygger i en liten kommune enn i en stor.

Det er blitt foretatt mange kommunesammenslåinger i Norge de siste 50 årene. For 44 år siden ble blant annet Holla og Lunde kommune slått sammen til Nome. Dette var en tvangsfusjon, ble gjort imot folkeviljen, og hver eneste politiske debatt i Nome har Lunde- og Holla-linjer. Det er heller ikke tvil om at en rekke tjenester blir løst på dyrere og mindre praktisk vis fordi man må ta hensyn til begge de to tidligere kommunene når man finner fram til løsninger.

Vi er ikke prinsipielle motstandere av å slå sammen kommuner. Men det er en forutsetning, både for vedtaket og for effekten, at dette forankres i befolkningen i kommunene. Derfor bør ingen kommuner slås sammen utene folkeavstemning, subsidiært uten at det er et tema i en lokalvalgkamp. Det neste lokalvalget er i 2011. Så vær så god til det partiet som vil og tør profilere seg på dette. Det er en grunn for at ingen gjorde det i år. Men om dette må og skal opp kan man selvfølgelig også eventuelt ha et eget spørsmål oppe sammen med valget av våre lokale politikere.

Det er altså næringslivet som, også denne gangen, har prøvd å dyrke fram spørsmålet om å slå sammen Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble til en kommune. Da er det vesentlig å understreke at kommunene er ikke primært der for å betjene næringslivet, men for å sørge for velferd og trygghet for befolkningen i kommunene.

Nå er ikke det en motsetning i seg selv, men det er av avgjørende betydning at man ikke finner fram til nye og storslagne modeller som passer bedriftene utmerket, om det går ut over velferdsproduksjonen til den enkelte beboer som er kommunenes hovedoppgave.

Det sies ofte at det er svært mye penger å spare på å slå sammen kommuner. Innenfor viktige områder skal det kunne rasjonaliseres, moderniseres og effektiviseres for hundrevis av millioner kroner.

Om det er sant - og til en viss grad er det nok noe sant i dette - så bør man kunne få ut mye av den sammen effekten ved å samarbeide over kommunegrensene.

Mange som er for å slå sammen kommuner argumenterer med at kommunegrensene går jo ikke an å se. Da burde de heller ikke være til hindring for å finne fram til gode samarbeidsområder, slik man i Grenland allerede gjør på noen områder. Og slik man børe gjøre på langt flere områder.

Det viktigste argumentet mot en forhastet tvangssammenslåing av våre kommuner i Grenland kommer på et plan som noen hevder er irrasjonelle, men som er svært viktige.

I vår tid føler flere og flere at de blir fremmedgjort i forhold til våre offentlige myndigheter. Om man konstruerer en kommunal mastodont vil den følelsen forsterkes. Ved at dimensjonene blir så store at folk verken finner fram eller forstår hvordan ting er.

Det er et vesentlig positivt trekk ved for eksempel Siljan kommune at folk stadig møter ordfører Ole-Kristian Holtan på butikken og tar opp ting med ham.

Det er et samfunnsgode at folk som strever med et eller annet kan møte ordfører Rolf Erling Andersen i Skien på hans kontor for å drøfte problemene.

Det er et stort pluss at ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn stadig tar del i stort og smått som rører seg i kommunen sin, enten det er sinte lærere foran rådhuset eller glade barn i en barnehage.

Og det er en pryd for Bamble at ordfører Jon Pieter Flølo er så nær og synlig at knapt noen føler frykt for å snakke til ham på Brotorvet på Stathelle eller i Langesund.

Dette er verdier, kvaliteter og en form for nærdemokrati som vi ønsker å beholde. Det er ikke umulig å få til noe lignende i en storkommune i Grenland, men det er mye vanskeligere.

TA mener derfor at man aldri bør begå det overgrepet mot befolkningen i Grenland, eller andre steder i Telemark, å slå sammen kommuner uten folkeflertallets klare medvirkning.