Tidligere i høst greide Kristin Halvorsen med et nødrop å hale i land et kompromiss i striden om gasskraftverket på Mongstad. I helgen måtte hun igjen legge sin personlige og politiske autoritet i potten, da landsstyret behandlet striden om kjøp av nye jagerfly, barskogvernet og det omstridte tjenestedirektivet fra EU. Hun unngikk åpen strid, men i praksis skyver SV noen av de mest omstridte sakene foran seg.

Samtidig tok SV-lederen skrittet fra å smile velvillig til de frammøtte miljødemonstrantene, til nærmest å skjelle dem ut for at de ofrer partiet hennes så stor oppmerksomhet. Slikt sliter på SV-sjela.

Dette illustrer at Kristin Halvorsen nå befinner seg i en uvant og vanskelig situasjon:

Som finansminister kan hun denne høsten sitte ganske avslappet og konstatere at budsjettet hennes går gjennom Stortinget uten antydning til dramatikk. Der har de rød-grønne flertall.

Men som partileder er hun i ferd med å møte store utfordringer. Det dreier seg om å skaffe politisk ryggdekning i eget parti for regjeringskompromisser i saker der SV er vant til å opptre som opposisjonsparti på venstrefløyen. Det krever alt det Kristin Halvorsen besitter av politisk erfaring, kløkt og autoritet.

Et drøyt år etter Soria Moria kan vi konstatere at samarbeidet i selve regjeringen etter alt å dømme går mye bedre enn mange skeptikere spådde. Det skyldes i særlig grad at samspillet og viljen til å lykkes fremdeles er klippefast hos de tre partilederne som utgjør limet i regjeringen. Uten den gode personkjemien mellom Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen, hadde det nok sett mye annerledes ut. Spørsmålet er hvor langt det bærer, når det virkelig begynner å røyne på.

Nøkkelen ligger naturlig nok langt på vei hos SV. Som fløyparti er det SV som står i fare for å blø mest. Men partiet har selvfølgelig en smertegrense. Kristin Halvorsen balanserer på slak line. Det finnes naturligvis også en grense for hennes personlige og politiske autoritet i partiet.

Men også Senterpartiet vil måtte ofre noen av sine hjertesaker hvis regjeringsskuta skal holde seg flytende. Og Ap må som det største regjeringspartiet fortsatt gi sine to mindre samarbeidspartnere et visst politisk handlingsrom.

På nyåret vil samarbeidsevnene bli satt på prøve i flere spørsmål der de tre partiene i utgangspunktet er uenige. Store saker er på vei fra diskusjonsstadiet til beslutningsstadiet: I første omgang bioteknologiloven, barskogvernet og regionreformen. I bakgrunnen ruver spørsmål som tjenestedirektivet, 21 års aldersgrense for å motvirke tvangsekteskap, statskirkens framtid og jagerflyene. Dessuten kan det fort bli en ny runde om den norske innsatsen i Afghanistan.

Verken Halvorsen, Haga eller Stoltenberg har råd til å mislykkes med sitt store regjeringsprosjekt. Men det vil kreve enda mer av dem i månedene framover.