I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Det var imidlertid USAs daværende sosialistparti som seks år tidligere lanserte ideen om en internasjonal kvinnedag for å hylle kvinner i tekstilindustrien som hadde streiket året før.

Den tyske kommunistlederen Clara Zetkin fulgte opp i Europa året etter, da hun tok til orde for en internasjonal kvinnedag under Den internasjonale konferansen for sosialistiske kvinner.

19. mars 1911 ble det arrangert kvinnemarsjer i Danmark, Østerrike, Tyskland og Sveits.

Det skulle gå enda tre år før kvinnedagen ble markert på 8. mars. Det skjedde i Berlin, der kvinner demonstrerte med krav om stemmerett.

Den russiske revolusjonen

At kvinnedagen ble holdt 8. mars, bidro lenge til at det ble sett på som et kommunistisk arrangement ettersom det var på denne dagen den russiske revolusjonen begynte i 1917.

Etter andre verdenskrig gikk imidlertid dagen over til å bli en feiring både av kvinner og kommunisme, selv om dagen utenfor Sovjetunionen etter hvert fikk preg av å være en markering mot urett og for likestilling.

Til Norge i 1972

I Norge gikk det første 8. mars-toget i Oslo i 1972, etter initiativ fra Kvinnefronten.

Flere kvinneorganisasjoner sluttet seg raskt til. I årene som fulgte, ble det arrangert tog i byer og tettsteder landet over.

Først i 1977 ble imidlertid 8. mars offisielt utropt til å være Den internasjonale kvinnedagen av FN og andre organisasjoner.

Fridag og morsdag

I Russland, Uganda, Mongolia, Georgia, Laos, Kambodsja, Armenia, Hviterussland og Ukraina er kvinnedagen offisiell fridag, mens den i en rekke andre land knapt nok kan markeres.

Serbia, Albania, Makedonia og Usbekistan har slått dagen sammen med markeringen av morsdag, noe som markeres på ulikt vis.

I Serbia holder barn taler der de hyller sine mødre, mens albanske kvinner får mimosa-kvister i gave på dagen.