Enkelte kan nok bli sure når Thore slurver med fakta - det bryr han seg ingenting om

Av

BREVIK: Når Thore M. Busk slipper fantasien fri, er det ikke alltid han holder seg til fakta. At det kan bli tungt å svelge for noen historikere bryr han seg ikke om.

DEL

77-åringen debuterte med «Narkosmuglerne» i 2014. Nå har han tatt en hard helomvending fra blodig krim til historisk roman med «Vikingene på Brunlaneset».

– En av årsakene var at vi nærmet oss 1000-års feiringen for slaget på Nesjar. Og ifølge Snorre, så gikk det slaget ved Brunlaneset, sier Thore der vi sitter på verandaen hans og ser utover Eidangerfjorden. Skyene henger tungt over Porsgrunn og Skien i det fjerne, men her i Brevik skinner sommersola.

Forfatteren fra Brevik

Thore fikk utgitt sin første bok i en alder av 77 år etter at han hadde pensjonert seg som driftsingeniør. Med jobben har han reist verden rundt. Han forteller at han har vært i De arabiske emirater og har reist opp og ned Afrika sør for Sahara flere ganger. Nå tilbringer han pensjonisttilværelsen i hjemmet sitt i Brevik.

– Jeg hadde en hobby her i kjelleren med bormaskin og sånt som går på å bruke hendene. Men så fant jeg jo ut etter hvert at dette ikke er det jeg kommer til å fortsette med, og da dukket skriving opp – og vinlaging, sier han, og holder opp en klase røde ripsbær fra buskene i hagen.

– Den aller første bakgrunnen for å skrive historier, kommer av at jeg laget meg – kan godt kalle det dagdrømmer – når jeg kjedet meg. Da satte jeg i gang fantasien, bare så jeg skulle få tida til å gå. Men disse historiene ble etter hvert brukt opp. Så til slutt laget jeg en historie som jeg kunne bygge på.

Vikinger og lokalhistorie

Den nye romanen handler om kristningen av Norge i vikingtiden. Egentlig skulle «Vikingene på Brunlaneset»ha kommet ut i 2016, for det var 1000-års jubileet til slaget på Nesjar som ga ham ideen om boken.

– Jeg var ikke noe særlig historieinteressert, men slaget ved Nesjar syns jeg godt om, fordi det er tidsmessig satt så nøyaktig: Påsken, 1016.

Romanen åpner med selve sjøslaget rett utenfor Brunlanes, og med ingen ringere enn Olav den hellige i spissen. Hovedpersonen er Bergljot, lederen for Brunlanes. Gjennom henne opplever vi kjølevannet av den nye religionens inntog i middelalderens Norge.

– Det jeg liker best ved vikingtida, er å prøve å forstå hvilke enorme forandringer som kom i og med at de skulle skifte religion. De skulle gå over fra det vi i dag kaller hedendom, til kristendom. Det kan ikke ha vært lett.

Ikke en dokumentar

Thore understreker at dette er en roman og ikke en historiebok. Der slaget ender, får fantasien slippe fri.

– Hvis det er noen seriøse historikere som gidder å engasjere seg, blir de nok litt sure når jeg har børsta liv i Tryggvason igjen. Jeg lot ham overleve slaget ved Svolder, og det kan nok være litt vanskelig å svelge for seriøse historikere, sier Thore. Han har også lekt seg litt med geografien:

– Jeg hadde et visst behov for at noe av det de kunne se den gangen for 1000 år siden, er der fortsatt. Én av de tingene er jo selvfølgelig kongegravene.

Men Thore har også erfart at det ikke alltid er forfatterens egen vilje som skaper endringer i historien:

– Og der ligger det en liten, rar artighet jeg har lest om tidligere, men som jeg ikke trodde noe særlig på; det er at noen forfattere har tenkt å skrive om den og den personen, og så blir det noe annet. Og sånn var det for meg også. Jeg hadde tenkt å skrive om denne Håkon som hovedpersonen i boka, og så er det moren hans som overtar hele hovedrollen.

Artikkeltags