Deler både scene og privatliv

SAMSTEMTE: Ida Høy sammenligner Brand med Edward Snowden. Også han satte sak og prinsipp over eget liv da han risikerte fengsel for å hindre overvåking. Hun og Thomas Bye diskuterer ofte, og inspirerer og utfyller hverandre som teaterpar.
FOTO: ANNE-LISE SURTEVJU

SAMSTEMTE: Ida Høy sammenligner Brand med Edward Snowden. Også han satte sak og prinsipp over eget liv da han risikerte fengsel for å hindre overvåking. Hun og Thomas Bye diskuterer ofte, og inspirerer og utfyller hverandre som teaterpar. FOTO: ANNE-LISE SURTEVJU

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

SKIEN: Regissør Ida Høy har alltid vært Thomas Byes skarpeste kritiker. – Ingen har slaktet meg så mye som skuespiller som Ida, sier Thomas. Likevel føltes det nødvendig og naturlig for paret å samarbeide om Ibsens «Brand».

DEL

Når Teater Ibsen setter opp et av Ibsens mest utfordrende stykker i høst, har teatersjefen selv inntatt hovedrollen. Han sa først nei, men instruktør og samboer Ida Høy overbeviste han om at det var riktig. Paret har jobbet med prosjektet i snart to år og bearbeidet teksten sammen. Da Ida kom på ideen om å bruke kirker som scener, løsnet det hele. De fant en inngang til dramaet.

21. oktober er det premiere i Skien kirke, med organist Kåre Nordstoga på orgelkrakken.

Det er ikke første gang paret samarbeider kunstnerisk. De kjenner hverandre så godt, at når den ene begynner på en setning, overtar gjerne den andre før resonnementet fullføres av den første.

– Ida har alltid vært min skarpeste kritiker, slår Thomas Bye fast.

– Vi har alltid nørda og snakket teater, sier Ida Høy.

– Mye snørr og tårer

34-åringen er fra Skien, og hun møtte den jevnaldrende Thomas fra Drammen under «Ibsenlabyrinten» som ble arrangert på Teater Ibsen i 2000. Nå har de vært et par i 14 år og har et barn sammen.

I det siste har Ida og Thomas diskutert «Brand» opp og ned i mente, kvelder som helger. Da prøveperioden med skuespillerne startet, var mye av diskusjonene unnagjort. «Brand» er et stykke fullt av store følelser og med mange tolkningsmuligheter. Den kompromissløse presten drives av sterke religiøse overbevisninger, noe som går hardt utover menneskene rundt han. Kona dør, og barnet deres dør.

– Det har vært masse grining, konstaterer Thomas.

– Det er mye snørr og tårer. Det går nesten ikke en prøvedag uten grining, istemmer Ida.

Som skuespiller tror Thomas fullt og helt på den profesjonelle innlevelsen, men han må medgå at det å bli far har gjort det lettere å leve seg inn i noen av situasjonene i stykket.

– Har dere et veldig likt syn på teater?

– Ja, først og fremst er vi veldig enige, svarer Thomas.

– Men vi har våre områder hvor jeg er mer Ida og han er mer Thomas, hevder samboeren; – Jeg er mer glad i fysisk og visuelt teater, som figurteater, mens han er mer opptatt av dokuteater. Jeg er mer visuell og svevende, mens Thomas er veldig konkret, påpeker Ida og gir samtidig kjæresten kred for å være en god dramaturg.

– Vi utfyller hverandre bra, da, skyter Thomas inn.

Og Ida, som har erfaring med Ibsen–formidling, er dessuten den som har åpnet samboerens øyne for Skiens store sønn.

Fikk huden full

Medskuespillerne slipper stort sett å være vitner til ekteskapelige krangler og feider når Ida og Thomas jobber sammen.

– Det er en større fare for å bli blinde for hverandre, tror Ida.

– Ja, at hun ikke ser at jeg er dårlig, tilføyer Thomas.

– Men ingen har slaktet meg så mye som skuespiller som Ida, fortsetter han og forteller om den gangen han kom ganske fornøyd hjem etter en premiere, med 200 forestillinger igjen å spille, for så å bli sablet ned av samboeren.

– Men det er gjort med kjærlighet. Det er null ondsinn, og kritikken er begrunnet. I ettertid gir det meg ofte lyst til å endre noe, forsvarer Thomas. Han innrømmer at han kan havne i kjelleren av kritikken, men bare for et lite øyeblikk av gangen.

– Jeg føler veldig sterkt at jeg må være sann. Vi prøver å utfordre og utvikle hverandre, sier Ida.

– Men dette prosjektet er et kollektivt løp. Vi er klar over at det er en stor oppgave, og jobber sammen om «Brand», sier de.

– Og vi har fått fantastiske skuespillere med oss.

I KIRKER: Brand skal vises i kirkelokaler som har plass til alt fra 120 til 300 publikummere, og billettene har begynt å gå unna. Skien kirke er den desidert største teaterscenen.

I KIRKER: Brand skal vises i kirkelokaler som har plass til alt fra 120 til 300 publikummere, og billettene har begynt å gå unna. Skien kirke er den desidert største teaterscenen.

På spørsmål om de har fått reaksjoner på at teatersjefen har fått tittelrollen med samboeren som instruktør, svarer de nei. I løpet av Thomas' teatersjefperiode vil dette være det eneste prosjektet hvor de har denne arbeidsfordelingen, hevder han.

– Dette var min idé. Jeg kunne ha reist for eksempel til Agder med den, men det ville vært rart når jeg bor i Skien. Det virker kanskje merkelig sett utenfra, men innenfra føles det naturlig og nødvendig, sier Ida, som flyttet fra Oslo da Thomas ble teatersjef.

– Jeg vil si at Ida er en ressurs for Skien, parerer Thomas.

De har blant annet samarbeidet om «Marispelet» i Tinn og forestillingen «Fra det moderne Amerikas åndsliv» på Brageteatret tidligere. Ida har videre arbeidet en del med frie teatergrupper, og laget forestillinger fra bunnen av. Nå skal de vise «Brand» i store og små kirker i Telemark og Vestfold. Forhåndssalget går bra, og forestillingen i Vestre Porsgrunn kirke er allerede utsolgt.

Artikkeltags