Sci-fi, poteter og alger på utstilling

SCIENCE FICTION: Sci-fi-sjangeren kan påvirke folks oppfatning av teknologiske framskritt, mener Alison Hiltner, som bruker dette som en innfallsvinkel i kunsten.

SCIENCE FICTION: Sci-fi-sjangeren kan påvirke folks oppfatning av teknologiske framskritt, mener Alison Hiltner, som bruker dette som en innfallsvinkel i kunsten. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

SKIEN: Flere dunker med grønne alger dyrket på lab, en potetåker i bakgården og et science fiction-ligende scenario i andre etasje venter de som våger å ta turen til Telemark kunstsenter utover våren.

DEL

Denne uka måtte Ida Bringedal, daglig leder ved TKS, sette seg i bilen og kjøre til Bø for å hente alger som er blitt dyrket fram inne på et av høgskolens laboratorier. Nå henger den grønne væsken i gjennomsiktige vinylsekker koblet til ledninger og pumper i galleriet på Lie i Skien sentrum.

Gjennom et apparat som minner om en gammeldags mikrofon kan publikum «kommunisere» med algene. Ved å puste i en sensor omdannes karbondioksid til data som hjelper mikroalgene til å frigjøre mer oksygen.

Det er Alison Hiltner som står bak kunstinstallasjonen, og dette er første gang hun stiller ut i Europa. Hun viser for tida et tilsvarende prosjekt hjemme i USA, hos Minneapolis Institue of Art. I tillegg til å ha fordypet seg i algenes rike, ser hun på seg selv som en science fiction-arkeolog som henter inspirasjon fra film, tv og dataspill.

TEKNO: Ida Bringedal demonstrerer hvordan pusting i en sensor kan bidra til algevekst.

TEKNO: Ida Bringedal demonstrerer hvordan pusting i en sensor kan bidra til algevekst. Foto:

Fascinert av alger

Sci-fi-klassikeren «Blade Runner» er en av favorittfilmene hennes, forteller hun, og lydene, ledningene og teknologien i verket «It Was Tomorrow and It Is Yesterday» kan nettopp lede tankene over til en sci-fi-verden. På denne måten vil Alison Hiltner lokke publikum inn i en mer akademisk innfallsvinkel til vitenskap, teknologi og biologi.

– Å jobbe med alger er veldig fascinerende, slår Alison Hiltner fast.

– Jeg ønsker at andre skal lære å like alger like mye som jeg gjør, ler hun.

Å arbeide med de grønne, levende organismene er utfordrende, og krever mye research av henne som kunstner. De siste årene har hun blitt mer og mer interessert i planter, økologi og hvordan vi kan skape en mer vennlig sameksistens med miljøet rundt oss. Alger er et godt utgangspunkt for å utforske tematikken.

– Jeg liker ideen om å dele pust med algene, smiler hun og sikter til installasjonen hun har bygget. 

Gjennomsnittstemperaturene over hele kloden stiger hvert år, påvirket av det stadig økende karbondioksidinnholdet i atmosfæren. Alger transformerer karbondioksid til oksygen, og står for omtrent 75 prosent av oksygenet vi puster, blir vi minnet på i utstillingsomtalen.

KULTIVERING: Alison Hiltners utstilling i USA inneholder 52 algeposer. Utstillingen i Skien har færre, men blir spektakulær nok. –  Science is happening, fastslår Hiltner om sitt kunstprosjekt.

KULTIVERING: Alison Hiltners utstilling i USA inneholder 52 algeposer. Utstillingen i Skien har færre, men blir spektakulær nok. – Science is happening, fastslår Hiltner om sitt kunstprosjekt. Foto:

 

Det er med andre ord ikke lerret og pensler som danner utgangspunktet for utstillingen som åpner lørdag, som et ledd i Greenlightdistrict kunstfestival. Utstillingen har fått navnet «Alger og poteter», men innholdet er mer komplekst enn tittelen antyder. Ida Bringedal har utviklet innholdet sammen med kurator Karolin Tampere, og i tillegg til Alison Hiltner viser Åsa Sonjasdotter arbeider.

Det er knyttet såpass mye teori til det som foregår i «Alger og poteter» at TKS har alliert seg med Skien bibliotek for å lage en bibliotekkrok med litteratur som omhandler temaer utstillingen tar opp.

Små og store kretsløp

Kretsløp er en fellesnevner her, melder Bringedal og Karolin Tampere. Som mennesker er vi blant annet avhengige av de nevnte algene, de er en del av økosystemet som holder oss oppe. Åsa Sonjasdotters potetåker som skal anlegges i bakgården er dessuten linket til et komposttoalett som kan brukes til å utvikle økologisk gjødsel fra avføring.

SKAL I JORDA: Karolin Tampere sjekker potetene som skal settes i åkerlappen til TKS. Utstillingen skal ende i en høstfest i september.

SKAL I JORDA: Karolin Tampere sjekker potetene som skal settes i åkerlappen til TKS. Utstillingen skal ende i en høstfest i september. Foto:

I en vinduskarm inne ligger seks sorter poteter og venter på å komme i jorda. De fleste av dem er foredlet til å tåle kunstgjødsel, mens andre ikke er egnet for det høye nitrogeninnholdet i kunstgjødsel, opplyser Karolin Tampere. Hun bruker den jordnære poteten til å trekke linjer til både kunstgjødselindustri og grønne skifter.

Åsa Sonjasdotter forsøker gjennom sitt arbeid å koble avfall og dyrking av mat tilbake til jorda og det nærende kretsløpet.

– Alt henger sammen, hevder kuratorene.

Artikkeltags