Superfinalen som løftet taket

KONSERTBRAK: Bassist Fabrizio Grossi og gitaristene Billy Gibbons og Lance Lopez  i samspill.
FOTO: ANNE-LISE SURTEVJU

KONSERTBRAK: Bassist Fabrizio Grossi og gitaristene Billy Gibbons og Lance Lopez i samspill. FOTO: ANNE-LISE SURTEVJU

Artikkelen er over 2 år gammel

Notodden var under angrep lørdag kveld. Gitarangrep. Supersonic Blues Machine og trioens meritterte gjester gjorde seg kraftig bemerket i Hovigs hangar.

DEL

En forsterket powertrio med fire eksklusive gjestegitarister kan høres mye ut, og mye av alt ble det også under konserten som var spesialdesignet for årets bluesfestival. Samtidig ble det skapt mye moro denne kvelden. På det meste spilte seks gitarister samtidig, for jo, det ble selvsagt lagt inn en sluttspurt med samtlige musikere på scenen.

I tillegg til Supersonic Blues Machines egen gitarist Lance Lopez, åpenbarte følgende gjester seg én etter én: Walter Trout, Steve Lukather, Robben Ford og Billy Gibbons. Alle forankret i bluesen, men med hver sin signatur. Selv med så mange sterke personligheter foran publikum vil jeg hevde at de klarte, som lovet, å spille med hverandre, ikke mot hverandre.

Lange soloer

Gitarmaggedon er vel riktige ordet for denne konsertopplevelsen. Dette var gitarelskernes aften, særlig for de som liker testosteronfyllt og bråtøft gitarspill. Supersonic Blues Machine består i det daglige av tre drevne, amerikanske musikere som fant ut at de skulle danne trio. Debutalbumet kom tidligere i år. De spiller i hovedsak elektrisk blues, sørstatsrock og bredbeint, svulstig rock. Bandet, med vokalist og gitarist Lance Lopez i front, tok rollen som kveldens kappellmestere. Gjestene kom inn og viste sine ferdigheter etter tur, og Lopez & Co. vekslet mellom å gå inn i gitardueller og legge inn egne låter underveis.

Se flere bilder fra konserten her:

Supersonic Blues Machine har ikke de mest oppsiktsvekkende låtene eller soundet etter min mening, det var gjestene og samspillet med dem som utgjorde høydepunktene. Walter Trout er tilbake etter alvorlig sykdom, men som musiker viste han få tegn på at han har hatt den ene foten i graven. Han gikk raskt i gang med å å bygge opp en maktdemonstrasjon på gitaren. Heller ikke Steve Lukather, kjent fra band som Toto og Ringo Starrs Allstar Band, ville vise seg som en myk mann. Iført psykedelisk skjorte lagde han et høylydt haraball på scenen.

Fornøyde musikere

Robben Ford er en lugnere type, med en litt mer jazza og funky tilnærming til bluesen og rocken. Han utgjorde en fin kontrast til de øvrige musikerne. ZZ Top-stjernen Billy Gibbons kom inn som prikken over i-en på slutten. Han hadde kanskje den letteste oppgaven, men publikum elsker jo mannen. Gibbons låt «Running Whiskey», som også SBM har med på sin debutplate, ble levert i en barsk versjon. Og selvsagt kom «Sharp Dressed Man» mot slutten. Siste ekstranummer ble en vuggende versjon av Freddie Kings «Going Down».

Mye folk

Det var ingen tvil om at musikerne stortrivdes på scenen. Det så ut som om de heiet på hverandre, og publikum i hangaren tok godt i mot dem.

Det var rundt 5500 publikummere i Hovigs hangar ørdag kveld, og da var det rimelig fullt i lokalet. På det øvrige programmet sto blant annet The Original Blues Brothers Band, Silya & The Sailors, Bo Kaspers orkester og Big Bang.

Artikkeltags