Med deLillos på plateinnspilling i stue: – Det blir et sound preget av sannheten

KLARE TIL START: Her er deLillos - f.v. Lars Fredrik Beckstrøm, Øystein Paasche (på en cajon!), Lars Lillo-Stenberg og Lars Lundevall, forsterket med fløytist og husherre Johan Nicolai Mohn for anledningen.

KLARE TIL START: Her er deLillos - f.v. Lars Fredrik Beckstrøm, Øystein Paasche (på en cajon!), Lars Lillo-Stenberg og Lars Lundevall, forsterket med fløytist og husherre Johan Nicolai Mohn for anledningen. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

OSLO/BØ: – Inspirerende, sier Lars Lillo-Stenberg om hvordan det var å innta en dagligstue av det litt romslige slaget, samles rundt en enslig mikrofon – og spille inn sitt 17. studioalbum akustisk.

DEL

Under krystallysekronen i Løkken Nøisomhed, en ærverdig og koselig loslitt vestkantvilla bebodd av samme familie i sju generasjoner, sto det én mikrofon på teppet – mens publikum, presse, plateselskapsfolk og pårørende tasset inn i sokkelesten.

De eneste som fikk beholde skoene på, var bandet selv. Kvartetten stilte med 11 nye sanger, som skal slippes løs på folket 21. april under tittelen «La oss bli fri, fra all nostalgi».

– Autentisk

– Det er så mye som er styrt av teknikk, sier Lars Lillo-Stenberg til NTB om hvorfor popveteranene valgte å gå helt bluegrass i en 1850-villa på Frogner.

– Det er ikke bare dumt, denne teknikken, men i studio er det lett å tenke på alt annet rundt fordi du spiller inn som et «byggesett». Her er alt klart, her er hele byggesettet klart på forhånd, sier han og klapper lett på mikrofonen.

– Det blir veldig autentisk, et sound som er preget av sannheten.

En utsøkt samling gitarer, basser og en enslig banjo – som Lillo-Stenberg selv trakterte – sto klar til høyre. Et flygel med silkesjal til venstre.– Dette er premieren, men også den første pannekaken, sa Lars Lillo-Stenberg før bandet tellet opp til første låt ut, kalt «Du er så lat». Sangen handler om å skaffe seg musikk før og nå, og i teksten namedropper han både Sigbjørn Nedland og Ivar Dyrhaug.

Gulvet gynger mens herrene tramper takten, og huseier Johan Nicolai Mohn bidrar med fløytespill.

Jentestemmer

Innspillingen er en riktig familieaffære: På klappstolene venter jentekorveteraner fra Steinerskolen med etternavn som Lillo-Stenberg og Vestaby, så vel som den Spellemann-nominerte poptrioen No. 4.

- Vårt favorittband, sier Lars Lillo-Stenberg om poptrioen No. 4, som er (f.v.) Julia Witek, Emilie Christensen og Ingeborg Marie Mohn - forøvrig datter i huset i Løkken Nøisomhed.

- Vårt favorittband, sier Lars Lillo-Stenberg om poptrioen No. 4, som er (f.v.) Julia Witek, Emilie Christensen og Ingeborg Marie Mohn - forøvrig datter i huset i Løkken Nøisomhed. Foto:

Der er husets datter Ingeborg Marie Mohn medlem. Hun har skrevet en av låtene, kalt «Halvveis rundt jorden», sammen med Lillo-Stenberg og stepper inn både på stryker og kontrabass underveis i plateinnspillingen i barndommens stue.

– No. 4 er yndlingsbandet vårt, fastslår Lars Lillo-Stenberg.

Deretter er det premierer på et flott knippe akustiske popperler under lysekronen, mens februarmørket siger inn:

Jord og Ninni

«Et lite vink», signert Lars Fr. Beckstrøm og som han synger selv om en initiativløs mann som ønsker seg et liv med hun han synes er penere enn alle. «Kjip, baby», deLillos-sjefens take på det å bli sett som du er på bunnen, og «Være der hun var» – som han skrev inspirert av 70-tallet og vennskapet med Ninni Stoltenberg.

På «Jord» slipper Lars Lundevall til og synger sin egen låt om det å ha et pragmatisk syn på livet og døden, med tekstlinjer som «når jeg blir til jord, skal jeg slappe av» og «bare ligge å bli resirkulert».

Siste spor på side 1 – for til tross for tittelen er det maks platenostalgi – er viet Kristiansand. «Tog til Kristiansand» handler om akkurat det: En togtur til sørlandsbyen der Lillo-Stenberg lar fantasien rulle fritt underveis.

Ikke klappe

– Dere må ikke klappe før vi er ferdig med alle 11, for alt kommer med, sier Lars Beckstrøm. Dermed finner nærpublikummet på å vifte begeistret – og lydløst – med hendene, mens de unngår å knirke med stoler eller hoste.

Beckstrøms låt «Lille mamma» innleder side 2, før turen kommer til «Halvveis rundt jorden» og de tre No. 4-jentene veksler på mikrofonplassen med Lars Lillo-Stenberg før band og vokalister fader ut – rett og slett ved å liste seg gradvis lengre vekk fra mikrofonen.

I «Harpar» synger Lars Lillo-Stenberg ut sorgen over den stjålne lekehesten ved samme navn, stjålet fra familiens hytte. Han sitter på en gardintrapp og spiller banjo, og nikker mot broren Ole som sitter blant publikum. Brorens utbrudd da tyveriet ble oppdaget er tatt med i låtteksten, nærmere bestemt «faen faen faen», før alle blir med å kore refrenget «Harpar skal man ikke rappe».

– Bø

Nok en norsk by får sin deLillos-sang, nærmere bestemt «Bø» i Telemark. Som bandet første gang besøkte i 1986, da de rullet inn gamletrommis Jevanors Opel stasjonsvogn, og Lars Lillo-Stenberg ble skremt av «fulle bønder som sa Bø».

– Vi likte Bø, slår deLillos-sjefen syngende fast, før ellevte og siste låt runder av kvelden. Den heter «Fomling», og ironiserer over hvordan nostalgi skal ut, nærmere bestemt fra NRK. Albumtittelen skriver seg fra tekstlinjen som fortsetter «for i nostalgien finnes det null energi».

Brått brytes den hardt tilkjempede stillheten etter hver låt av sterk klapping. Første runde med opptak av «Gi meg fri, fra all nostalgi» over – sikret for evigheten.

– Nå er det middag, sier husets herre fra kjøkkenet som er backstage for anledningen. Dette er også første plateinnspilling i Løkken Nøisomhed, som ellers har vært øvingslokale for Barokkanerne så vel som Steinerskolens jentekor.

Artikkeltags