Moro på camping

Campingplass. Jeg så for meg campingvogner som sto så tett at du kunne høre når naboen feis. En liten landsby, der alle gikk i grilldress og danset seg i søvn til Vikingarna.
Av
Publisert

Are Kalvø beskriver ferievanene til en ekte harry slik: «Den ekte harryen har aldri sett nokon grunn til å ha det ukomfortabelt i ferien. Har han hytte så er den minst like velutstyrt som heimen hans. Det same er campingvogna hans. Drar han på campingferie, har han gjerne både fortelt, dekorative hagemøblar og samanleggbar plen. På campingplassen kan han iføre seg grilldressen og sandalane, eller shortsen dersom vêret er bra, ta seg ein øl midt på formiddagen, vere opp lenge og elles gjere minst mulig». Sånn blir campingturisten (ugle) sett gjennom manges briller. NRK-serien "Campingliv" gjorde ikke fordommene mindre, men det bor en Harry i oss alle.

'For lenge siden oppdaget jeg Helgeroa, kyststien i Nevlunghavn, og Staverns røde fiskesuppe. Jeg oppdaget en annen ting også. Jeg dro fra gråværsværsskyer i Grenland, og i Helgeroa åpenbarte den blå himmelen seg. Men jeg dro alltid tilbake samme dag. En dag møtte jeg en tidligere kollega på dagligvarebutikken der. Mellom hyllene med frukt og grønt kunne hun fortelle at hun og samboeren hadde fått seg bobil som sto på Omlidstranda. Hun sto ikke akkurat i stil til beskrivelsen av den typiske campingturisten, så hvorfor skulle ikke jeg? Få uker senere sto jeg der, med egen platting, et steinkast fra sjøen. Her skulle jeg bo permanent. Bare vogna manglet, men den sto og ventet på meg på Heistad bil & caravan, kul og sjarmerende. Til og med navnet tiltalte meg, og det var forelskelse ved første blikk. Nå har jeg en Adria Action på Omlidstranda. Det overrasket mange – ikke minst meg selv. Campinglivet skulle vise seg å være litt mer komplisert enn jeg hadde tenkt. Så hva skulle jeg gjort uten den handy mannen jeg møtte like etter investeringen - og hva skulle vi gjort uten hjelpsomme naboer som er veteraner på feltet? Det er ikke bare å plassere vogna der den skal være. Jammen skal forteltet opp også, med alle sine duppeditter. For en som knapt har slått opp et telt i sitt liv, kan det være krevende nok. Da stikkontakten var funnet, steinene var lagt, plattingen var oljet, hagemøblene var på plass, vannet var fylt på og forteltet var oppe, kunne det late campinglivet endelig begynne. Det ble turer, padling og grilling til ut i de sene nattetimer. Og det ble mange bilder av den sagnomsuste solnedgangen på Omlidstranda. Så ble det høst, vinter og vår, før vi var tilbake, klare for å nyte livet i hengekøya. Men hvorfor gikk ikke lyset på? "Batteriet er flatt som ei flyndre", konkluderte mannen på Batteri Olsen i Skien. Han klarte kunsten å vekke det døde batteriet til live. Så kunne vi vel endelig slappe av i campingstolene? Nei. For nå var det varmtvannstanken som hadde sprukket i løpet av den kalde vinteren. Så var det på an igjen. Og igjen, og igjen, før min kjære fikk pakningen på rett plass og tanken var i vater. Nå var det varmt vann i tanken, men på kjøkkenet kom det ikke en dråpe fra krana. Nå må den byttes. Sånn er det altså å være amatør på camping.

"Det er litt av et slaraffenliv", ropte naboen over skilleveggen. Han hadde tatt på seg sveiseforkle skomakeren i Langesund hadde sydd om for ham. idt på forkle hadde han klistret en fotball. Det røyk fra grillen. Iskald pils i hånden.

Jeg kunne ikke si meg helt enig. Men det kommer nok.

God sommer!

Artikkeltags