– Med en ny base, i enten Vinje eller Bykle, vil flere kommuner få bedre dekning enn hva de har i dag. Disse kommunene har mange hytter og turistdestinasjoner, og vi har beregnet at det befinner seg i gjennomsnitt 19 000 personer daglig i kommunene som vil bli sterkest berørt av en ny base, sier ordfører Jon Rikard Kleven.

Kleven forteller at han har jobbet hardt med saken siden han ble ordfører i 2015, og at de har kommet mye lenger nå. Saken er opp i høringer på Stortinget, den blir håndtert i budsjettsak på Stortinget og i andre dokument fra regjeringen og Stortinget der base i Vinje/Bykle blir drøftet.

– Vi er ikke i mål. Sist møte hadde jeg med helsefraksjonen til Senterpartiet på Stortinget i vinter. I vinter hadde jeg også møte med helsefraksjonen til SV på Stortinget, sier ordføreren.

Kleven sier at saken fortsatt er like aktuell, for det kommer en plan for de prehospitale tjenester (landambulanse/luftambulanse, osv.) som skal opp i Stortinget i mars 2023. Det er en anledning til å få denne basen inn i planen og vedtatt av Stortinget.

(Saken fortsetter under bildet)

Likeverdig helsetjenester

Under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, gjorde Stortinget følgende vedtak i plenum mai 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om basestrukturen for luftambulansetjenestene i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Det var et av poengene Kleven tok opp på sist møte med Stortinget i mars i år.

– Stortinget har vedtatt et helsepolitisk mål om likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor en bor. En base for luftambulanse lokalisert i indre Telemark eller indre Agder – i Vinje eller Bykle – handler om at alle som bor og oppholder seg i det indre Sør-Norge også skal få ta del i den akuttmedisinske faglige utviklingen.

Helse- og omsorgskomiteen kom med følgene merknad i forbindelse med håndteringen av statsbudsjettet for 2015:

«Komiteen mener luftambulanseberedskapen er avgjørende for å sikre tryggheten for innbyggerne i hele Norge. Komiteen vil i den forbindelse understreke at luftambulanseberedskapen må gjennomgås i forbindelse med ny helse- og sykehusplan, og regjeringen må vurdere hvordan man kan sikre likeverdig luft-, bil- og båtambulansetilbud i hele landet.»

Base i Vinje eller Bykle

Kleven forklarte at det er lang vei til sykehus under møte på Stortinget i mars, og i Vinje veksler landambulansen mellom å kjøre til Odda sykehus på Vestlandet og Skien, Arendal, Notodden sykehus på Østlandet. Det sier noe om avstandene.

– Det er ikke lokaliseringsstrid og etablering av en base er ikke kontroversielt, sier ordføreren.

Landambulansen klarer heller ikke kravet om responstid alle plasser, fordi det er store avstander på krokete veier. 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter.

– I dette området (se kart under) bor og oppholder det seg mye mennesker. Det er store reiselivs- og hyttedestinasjoner. Der det er mye menneske, skjer det mye. Det er hjemmeulykker på hus og hytter, trafikkulykke, redningsaksjoner, drukning, pustevansker, hjerneslag, hjertesvikt og hjerteinfarkt, sier ordføreren.

(Saken fortsetter under bildet)

Det var cirka 350 oppdrag for luftambulansen til området i perioden 2014–2016. Dagens baser for luftambulanse ligger slik at responstiden til Vinje/Bykle er for lang. Tiden fram til pasienten og til at pasienten får nødvendig akuttmedisinsk behandling er en kritisk faktor for å overleve og rehabiliteringspotensialet. Et luftambulansehelikopter i Vinje/Bykle er et flygende akuttmottak.

– Løsningen er i første omgang å løyve ti millioner kroner til planlegging og prosjektering av en base i Vinje/Bykle over statsbudsjettet, sier Kleven.

Base i Innlandet

I en fagrapport fra februar 2018, skriver Helseforetakene at like tilfeller bør håndteres likt. De støtter argumentet og lokalisering av en base i Innlandet. Det peker også i retning av en base i Vinje/Bykle.

«Vi vurderer utfordringen til å være størst i østre del av østre Hedmark fordi det er en forholdsvis stor befolkning i dette området, i tillegg til at det ferdes svært mange turister her. … I områdene i Nord-Trøndelag og Telemark/Aust-Agder som ikke er teoretisk dekket, og som har lang faktisk responstid er ikke befolkningstallet tilsvarende høyt som i Hedmark.»

Under punkt 7.1. i rapporten står det at Trysil er en kommune med mye ski- og hytteturisme, og det gjør at det reelle folketallet i området er mye høyere enn 40 000. Det blir pekt på at i Ringsaker og Trysil er det forholdsmessig 6981 hytter og 6530 hytter. Kleven er enig i at dette er relevante fakta. Men han mener at da må det også være et relevant fakta for deres område.

– For vårt område er ikke turister nevnt. Vinje kommune er Norges fjerde største hyttekommune, og er en av flere tunge reiselivsdestinasjoner i området. I tillegg til Vågslid og Rauland har vi Hovden, Røldal, Vrådal og Gaustablikk. Dersom en setter passerspissen i Åmot i Vinje og tegner en sirkel med 20 minutters flytid med luftambulansehelikopter vil det innenfor den sirkelen ligge 58 932 hytter.

Når det gjelder Innlandet er det folkeregistrerte folketallet litt høyere, men de har til gjengjeld bedre beredskap med flere sykehus i sitt område. Det har ikke indre Telemark/indre Agder.

– Flere liv kan reddes

– Det er et helsepolitisk mål at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester uansett hvor en er bosatt. En ny base i enten Vinje eller Bykle vil gi flere kommuner bedre dekning enn hva de har i dag, sier Kleven og legger til:

– Disse kommunene har mange hytter og turistdestinasjoner, og vi har beregnet at det befinner seg i gjennomsnitt 19 000 personer daglig i kommunene som vil bli sterkest berørt av en ny base.

Kleven forteller at nytten av en ny base vil være at flere liv kan reddes, redusert rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom, redusert slitasje på den lokale helseberedskapen, økt opplevde trygghet blant personene som befinner seg i området og frigjorte ressurser hos de andre ambulansehelikopterbasene.

Men hvorvidt den samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase forsvarer kostnadene, kan ikke Kleven fastslå. Det han kan si, er at dersom den samlede samfunnsøkonomiske nytten av en ny ambulansehelikopterbase er lik eller høyere enn 64,5 millioner kroner årlig (i 2019-kroner), er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Hvorfor en base i Vinje?

Ordfører Jon Rikard Kleven lister opp grunnene til at de ønsker en helikopterbase i Vinje:

– I dette området er det langt til sykehus og dårligere beredskap enn i resten av Sør-Norge.

– Det er for store areal til å dekke med bare landambulanse. Lang vei fram til pasient med landambulanse, og lang vei til sykehus fra skadestedet.

– Langt til sykehus med traumemottak- som tilfelle fra Åmot til Arendal 204 km, til Odda 121 km, til Skien 146 km, til Notodden 107 km og til Rikshospitalet 228 km. En luftambulanse vil være et flygende akuttmottak for hele det indre Sør-Norge.

Fagrapport punkt 6.2. heter det om responstid:

«Kommunene Bykle, Tokke, Hjartdal, Kviteseid, Seljord, Vinje og Valle har en LAT-responstid på mer enn 40 minutter fra basene som fløy flest akutte primæroppdrag til kommunene (i perioden 2014-2016). Bykle, Vinje og Tokke er kommuner som alle har en median LAT-responstid på 45 minutter eller mer.»

– En base i Vinje vil dekke maksimalt av det området som i dag mangler dekning innenfor normert responstid. Vi gir full dekning til 14 kommuner og delvis dekning til 17 kommuner.

– Tiden fram til pasienten er avgjørende. 90 prosent av nytten med et helikopter er behandlingen pasienten får om bord.

– E-134 er hovedfartsåren for Hardangervidda. Høy årsdøgntrafikk (ÅDT) og vekst i personbiler, tungtransport, ekspressbusser. Tilførselsveier rv. 41, 9 og 36.

– Enorme fjellområder med mye ferdsel, DNT, jakt og fiske og SAR-oppdrag.

– Optimal reservekapasitet for Ål, Lørenskog, Arendal, Sola og Bergen.

– Det er et positivt vedtak som fører Stortinget nærmere sitt helsepolitiske mål, sier Kleven.