Fortøyninga kastes i land, og redningsskøyta manøvreres enkelt ut fra havna. Rimen ligger over skjær og odder der ute i fjorden. 
– Vi tar en tur ut på vannet innimellom nå på vinteren også, både for å være synlige og for å sjekke is, sier Braaten.
Båten akselererer og når en toppfart på nærmere 40 knop. Det er voldsomme krefter i sving – 30 tonn båt på 65 fot med 2000 hestekrefter i spenn nede i maskineriet.

Det fosser om baugen.

– Med tanke på at vi både skal kunne komme oss raskt til samtlige steder opp mot Tønsberg og ned mot Kragerø, samt innover mot Porsgrunn og Skien, er det helt avgjørende at båten vi har er sprek, forteller Braaten og maskinist Hansen skyter inn:
– Samtidig er båten så liten at vi enkelt kan komme til de fleste steder.

- FARLIGE OPPDRAG

– Man kan ikke ha denne jobben på vinterstid om man ikke er tålmodig, sier Kjetil Braaten. Han er overstyrmann på redningsskøyta RS «Stormbull». Inne på fastlandskontoret på kaia i Stavern er det varmt, ute har gradestokken trukket seg ned mot minus ti.
– I julimåned hadde vi 130 oppdrag, nå går det lang tid mellom hver gang vi må rykke ut. Heldigvis, for til gjengjeld er det ofte mer utfordrende og farlige oppdrag på denne tiden av året, sier han.

ENORM PÅKJENNING

Denne førjulstida har derimot vært unormalt hektisk for mannskapet om bord på redningsskøyta «Stormbull». 
Seint mandag 22. desember satte de i gang et søk etter en savnet mann utenfor Svenner. Båten ble tidlig morgenen etter funnet kantret. I over ett døgn var skøyta ute og søkte sammen med flere av Redningsselskapets båter, helikoptre og andre småbåter. 
– Slike oppdrag er en enorm påkjenning. Både menneskelig og profesjonelt. Man må holde seg årvåken i mange timer i strekk og utføre arbeidsoppgavene sine, samtidig som vi jo er mennesker og blir påvirket av det som skjer, sier skipsfører Ruben Langseth. 
– Vi snakker og bearbeider mye underveis, sier han.
– Det er snakk om menneskeliv. Det er viktig at det ikke samler seg opp for mye vonde tanker baki hodet, da blir det vanskelig å gjøre jobben ordentlig, legger Braaten til.

MYE VENTING

Redningsskøyta er den eneste nødetaten til vanns, og stasjonen i Stavern er den eneste som er fast bemannet året på kyststrekningen mellom Kragerø og Tønsberg. 
Crewet i Stavern består av to navigatører og en maskinist. De går fire uker på vakt døgnet rundt, før de går av de fire påfølgende ukene. 
– Man blir godt kjent – på godt og vondt, smiler Braaten. 
Crewet, som nå består av nevnte Braaten og Langseth samt maskinist Ingimund Hansen, har holdt sammen ett år.
– Dette er ikke et yrke som passer alle. Noen ganger har vi folk innom her som forventer action og fart hele tida, de lærer seg raskt at størstedelen av jobben handler om å vente, sier Langseth.
– Vente, vente og vente med de samme menneskene hele tida. Man må sørge for å hente fram det beste i seg selv disse ukene.

VARIERT JOBB

Mannskapet forteller at de midt i en omfattende lunsj i romjula fikk en nødtelefon. To kajakkpadlere hadde vært ute i Viksfjord da den ene kajakken traff et skjær. 
– Det var ingen umiddelbar krise, hun som padlet hadde kommet seg trygt i land, men det forklarer jo godt hvordan det er å være på vakt døgnet rundt. Vi må jo alltid være klare, vi kan jo ikke la denne jenta stå og fryse på en odde i mange minusgrader fordi vi er midt i en julelunsj, sier Langseth.
De tre forteller at i tillegg til å taue båter og søke etter mennesker som har vært utsatt for en ulykke, er redningsskøyta utstyrt slik at mannskapet kan slukke branner, behandle pasienter og utføre dykk.
– Hvis du ser her nede, sier Braaten og begynner på trappene ned under dekk.
– Det er så mye utstyr her. Denne båten er bare fem år gammel, og det er virkelig tenkt på alt, sier han.
– Dette er en variert jobb. Vi øver ofte på det som mest sannsynlig aldri kommer til å skje, slik at vi vet at vi kan takle den situasjonen dersom den oppstår også.

– TA FORHOLDSREGLER

Båten legger til kai i havna og motoren skrues av. Den korte turen loggføres, og alt av utstyr dobbelsjekkes. Det å kontrollere at alt er på plass og i riktig stand er kanskje den viktigste delen av jobben. 
Mens han fortøyer presiserer Braaten at det er mye man som enkeltperson kan gjøre for å sikre både egen og andres sikkerhet på vannet.
– Nå på vinteren burde man ikke dra på vannet aleine, uansett hvor garvet fisker man er, og skulle man behøve å gjøre det, så investér eventuelt i en nødpeilesender.
– Faller man i vannet nå på vinteren, overlever man maks 15 minutter dersom man ikke har rikelig med flyteelementer eller tørrdrakt. Jeg kan ikke stresse nok at folk må ta sine forholdsregler, avslutter han.