Oslo  20181203.
Trond Giske ( Ap)  under finansdebatten på Stortinget mandag.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Berg-rusten, Ole

Norgesmester i å skyte seg selv i foten...

I formiddag ringte en kar til meg. Han har alltid vært Ap-mann, men nå er det jamt slutt om de tar inn igjen Giske i ledelsen sa han... 
Av
Publisert

Det er ganske forunderlig å se hva som rir Arbeiderpartiet i disse dager. Deler av Trøndelag Ap ser ut som de ønsker å «lure» Trond Giske inn i lederverv igjen. Andre er rasende på det hele. Og motsetningene går mer eller mindre for åpen scene. I formiddag ringte en kar meg som alltid har vært Ap-mann. Han var sjokkert over at man vurderte å «rehabilitere» Trond Giske. - Da går jeg til Senterpartiet, sa den urbane karen, som har støttet Ap hele sitt liv, men også har fått sans for Sp kamp for distriktene.

Personlig har jeg aldri vært med i noe parti og hva Ap gjør og ikke gjør, får bli opp til dem. Men jeg stusser også over at mannen som skapte gigantiske problemer for Ap i forfjor og fjor, Giske, fra valget, via «metoo»-kampanjen og hans iherdige ønsker om omkamp, kanskje igjen skal være med i ledelsen. Det virker verken riktig eller klokt.  Det som ble avdekket rundt Giske var muligens ikke ulovlig, men det var definitivt ikke bra. Og det ville ikke kledd et parti som er så opptatt av likestilling, så opptatt av respekt for kvinner, så opptatt av trygge og gode miljøer i ungdomspolitikken, at han plutselig igjen skulle være en viktig premissleverandør på øverste nivå.  Jeg kjenner ikke Giske og jeg har full respekt for at folk kan begå feil, innrømme dem og gå videre. De færreste av oss er feilfrie og også i politikken skal det være rom for å gjøre dumme ting. Men det betyr slett ikke at man dermed skal bekle en av de viktigste posisjonene i Norge like etterpå.

For øvrig husker alle at det var slett ikke bare Ap som ble ridd av «metoo»-problemer i politikken. Høyre hadde en voldsom tung periode med mange varslinger og den tidligere lederen av Unge Høyre ble avslørt som grov utnyttende av unge, berusede jenter.  I Frp var det nesten enda verre, der en framtredende stortingsrepresentant inviterte mindreårige på gruppesex. I Senterpartiet sendte en gjeng karer på hyttetur obskøne sexmeldinger til Liv Signe Navarsete selv om ingen av dem som hadde ansvaret var karer nok til å påta seg ansvaret i ettertid. I KrF fikk en ung jente som varslet om «metoo»-forhold beskjed om at hun ødela for partiet ved i det hele tatt å være så frekk at hun sa ifra om det. Og Venstre har altså en partileder og statsråd som ble avslørt etter en svært uklok oppførsel i en åker i Trøndelag.

Likevel er det altså Trond Giske som blir snakket om, drøftet og diskutert. Og det er lett å si at årsaken til det, er oss i media. Men saken er ikke fullt så enkel. For det ser ut til at Ap i betydelig større grad enn andre partier, driver med en utstrakt form for selvskading, kall det gjerne seigpining. Når de andre ser ut til å være i stand til å legge bak seg ting, drar man stadig fram sakene i Ap. Årsaken til det igjen kan være svak ledelse, det kan være et unormalt behov for å snakke om seg selv og holde interne debatter offentlig. Eller det kan simpelthen være at de ikke har bedre vett. Muligens er det en kombinasjon.

Moralen må være, i år som i fjor: Voksne toppolitikere bør ikke ha sex med fulle barn. Hvor vanskelig kan det være å forstå? Spesielt for folk som mener de kan styre landet. Da bør de også klare å styre seg selv.

Artikkeltags