Tradisjonsspetakkel i Seljord

Foto:

Kommentar: Ove Mellingen

DEL

Det ble et voldsomt spetakkel rundt saken om julemat eller tradisjonsmat på ungdomsskolen i Seljord. TA kunne bringe en sak om dette i helgen – og reaksjonene lot ikke vente på seg.

Det som er utgangspunkt for saken er at en bestemor fikk høre fra sitt barnebarn at de fikk beskjed om ikke å si «julemat» men «tradisjonsmat» og en lærer på skolen bekreftet det på følgende måte:

– Vi har bevisst kalt det for tradisjonsmat og ikke julemat for ikke å støte noen. Jeg har også gjort et bevisst valg ved å ikke kjøpe servietter som det står «Merry Christmas» på, det blir ikke rød duk og røde julekuler.

Jeg mener dette er feil måte å nærme seg temaet på. Men jeg aksepterer at andre mener noe annet. Jeg mener også det er en sak som fortjener både offentlig lys på seg og debatt. Jeg mener faktisk det er viktig. Og jeg tror det er bra at debatten går i «det åpne rom» – ikke i de mørke debattfelt.

Ingen har fått beskjed om at ordet «jul» er forbudt i Seljord. Det er jo interessant som diskusjonsteknikk at man tilbakeviser noe som ingen har påstått, men om vi tar kjernen, ikke staffasjen, så er vi altså tilbake til dette sitatet fra læreren:

«Vi har bevisst kalt det for tradisjonsmat og ikke julemat for ikke å støte noen».

Det er akkurat det diskusjonen handler om. Hvem man eventuelt ville støte ved å bruke «julemat» fortsatt, slik de antakelig har gjort de 500 siste årene i Seljord, er uklart. TA har ikke skrevet det, men vi får anta at det er folk som ikke feirer jul.

Jeg tror ikke det engang det nødvendigvis er tilfelle at de blir støtt. Jeg har vært til stede på både jødisk «hanukka»-feiring i USA, på «Id»-feiring i De forente arabiske emirater og på vietnamesisk nyttårsfeiring i Bergen og det har gått helt fint. Verken jeg eller noen andre følte oss støtt eller ba om at ramadan skulle hete noe annet. Og i Seljord feirer altså man jul – eller jol – sånn tradisjonelt sett.

Jeg kjørte faktisk gjennom Seljord både fredag og søndag og jeg la merke til at det var ganske mange som allerede hadde pyntet hus og trær med julelys. Ikke tradisjonslys altså, men julelys.

Vi skal tåle å være forskjellige i dette landet. Vi skal også tåle at ikke alle følger alle skikkene som vi tradisjonelt har i Norge. Men samtidig skal vi være trygge og stø i at julefeiring er en sentral del av den norske historien. I 1000 år, omtrent, har vi feiret kristen jul. I kanskje 1000 år før det feiret de også jul, da som en hedensk skikk.

De kristne var til og med så smarte at de tok i bruk det tradisjonsrike begrepet «jol» – og gjorde på mange måter til sitt eget, i motsetning til i engelsktalende land der ordet «Christmas» – selvfølgelig peker direkte på Jesusbarnet i Betlehem og dermed Kristus.

Det er slett ikke noen grunn til å bli så opprørte over at det er ulike meninger om dette. Men skolen bør ikke begynne å sminke våre historiske tradisjoner. Og skal jeg være helt ærlig, så tror jeg folk i Seljord vil feire jul om 500 år også. For folk kan tro på hva de vil, det skulle bare mangle. Men vi bør verken forandrer gode tradisjoner eller endre historien med tilbakevirkende kraft.

Artikkeltags