Mafiametoder i fjellheimen

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar: Ove Mellingen

DEL

Dette er en historie som jeg hadde vært skeptisk til om noen fortalte den til meg. Nå har jeg sett den og opplevd den på nært hold selv.

Se for deg scenariet. En hotelldirektør og en hovedeier inviterer en journalist for å vise fram sitt nyoppussede hotell.  Journalisten kommer, men gjør skikkelig forarbeid og har i tillegg til en intensjon om å skrive om det fine hotellet, også noen kritiske spørsmål. Også tidligere har han skrevet kritiske artikler om hovedeieren.

Hele ledelsen av hotellet tar imot. Det er gemyttlig og vennlig. Journalisten får tilbud om gratis overnatting, men har i utgangspunktet ikke tenkt å overnatte, selv om det er lørdag. Men arbeidet drar ut og været friskner til på høyfjellet, så han velger til slutt å ta inn for en overnatting. Veien er rett og slett i fare for å snø igjen. Imidlertid presiserer han at avisen skal betale for det og sørger også for «ryggdekning» i redaksjonen. Det blir avklart at det blir en overnatting og en regning til avishuset.

Det blir invitert til felles middag og siden journalisten skal overnatte tar han seg en øl til maten. Og en til. I løpet av seks-sju timer, fra rundt klokken 18 til litt over midnatt, drikker han faktisk fire øl. I hyggelig selskap, i tilsynelatende hyggelig selskap, er det også greit å ta seg et glass eller to etter at dagens arbeid er gjort.

Så langt, alt vel. Kvelden er munter. Folk ler og koser seg. De kritiske spørsmålene fra tidligere på dagen synes glemt og flere forlyster seg med noen gode glass. Både hotellets toppledelse og hovedaksjonærer ser ut til å ha det gøy.  Bilder blir tatt, folk smiler og ler.

Saken handler om TA. Saken handler om vår journalist. Og det hele skjedde lørdag for halvannen uke siden. 2. februar. Mandag 4. februar, to dager etterpå, får jeg en litt underlig telefon. Telefonen kommer fra hotelldirektøren på dette hotellet. Han fortalte om lørdagens opplegg med reportasje etc. Han påpekte at det ble en hyggelig kveld, vennligsinnet og fin, men han var usikker på om reportasjen som kom var så positiv som han hadde håpet. Dessuten hadde han en stor bekymring. Han var redd for at vår journalist hadde kjørt med promille, hadde fyllekjørt, neste morgen. Dette bekymret han så mye at han fortalte han hadde ringt til Varden om det. Varden ba han imidlertid ringe TA. De kunne ikke se at det var deres sak at han mistenkte TAs journalist for å ha kjørt litt for tidlig fra hotellet. 

Da jeg fikk høre dette ble jeg like bekymret som mannen i andre enden av telefonen. At en kollega og medarbeider skal gjøre slikt er ikke bra. Om noen av TAs folk kommer opp i noe slikt, er det ikke ok, verken på jobb eller privat. Men jeg påpekte også at det var umulig for meg å vite mandag ettermiddag hvor mye vår journalist hadde drukket lørdag kveld og hvilken promille han eventuelt hadde hatt søndag morgen.

- Han var helt sikkert beruset, sa hotelldirektøren til meg. Jeg tok bilde av ham da han satte seg i bilen.

- Ja, men kan man se på bildet at han var beruset da?

- Nei, men han var beruset.

- OK. Da burde du ha ringt til politiet. Både fordi det er farlig, det er strengt ulovlig og fordi du var bekymret.

- Ja, jeg burde det og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.

Jeg tok umiddelbart kontakt med vår journalist. Han kjente ikke til noen bekymring. Han fortalte om en hyggelig opplevelse i fjellet. Han fortalte om at han hadde gjort jobben og ville levere to reportasjer. Den ene om et flott oppusset hotell, den andre om store betalingsproblemer som hovedeieren av hotellet hadde. Alvorlige betalingsproblemer. 

Jeg fortalte om tipset jeg hadde fått om fyllekjøring.

«Det er det verste jeg har hørt» sa vår mann. Det gikk 11 timer fra jeg drakk min siste øl til jeg kjørte. Jeg var ikke i nærheten av å ha promille. Jeg drakk samlet sett fire øl i løpet av hele kvelden.

Hotelldirektøren mente også han hadde vitner. Men de var ikke helt klar ennå. Men siden fikk man inn en digital hotellanmeldelse, der bekjente i dette miljøet som var til stede, plutselig klaget på det hyggelige selskapet. Dette nådde også vår journalist som vennlig svarte: «Om det kommer klage på oppførelsen til en hyggelig gruppering der hotelledelsen deltar, er det vel underlig at direktør og hovedeier, som var en del av selskapet, ikke tar affære?

Historien er altså sann. Jeg er i ettertid blitt kjent med at man har tatt mange bilder i skjul av vår journalist. Jeg har fått tilsendt mange av dem selv. Også flere andre har fått tilsendt bilder. Varden er kontaktet. Andre er kontaktet. Det har vært et voldsomt aktvitetsnivå fra folkene som inviterte vår journalist på middag og et glass.  

På vegne av TA kan jeg si det at vi har hundre prosent tillit til vår journalist. Jeg har kjent ham i over 20 år. Ikke én gang har han hatt problemer av denne typen.

Derimot er tilliten til disse «forretningsfolkene» enda mer tynnslitt enn før. For begrepet «mafiametoder» blir sikkert overbrukt av alle som er irritert på et eller annet, men det det hører til sjeldenhetene at man ser det på nært hold i Telemark.

Artikkeltags