Korrupsjon i Telemark?

Publisert

Her en dag fikk jeg en melding på Facebook. Avsenderen mente det var svært mye mer korrupsjon i Telemark enn det vi klarte å fange opp. Han skrev:

 «… se bare her på Facebook, så mange som er sinte, i harnisk over fylkespolitikere som lokalpolitikere, som forfordeler seg selv i alle sammenhenger. Ikke bare penger, men jobber, styreverv og kameraderi…».

Korrupsjon er svært alvorlig. Det er lovregulert i Straffelovens paragraf 276a. I Norge er dette definisjonen: 

«For korrupsjon straffes den som (a) for seg selv eller andre krever, mottar eller aksepterer en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag og (b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art, slik at for eksempel en vinflaske eller en middag som fortæres på stedet ikke vil kunne rammes som utilbørlig, jfr dom av 5. september 2014 inntatt i Norsk Retstidende Rt 2014 s 786».

Det er en av de tankene som man nesten ikke våger å ta inn over seg? Finnes det korrupsjon i vanlige norske rådhus. Kan det være at det finnes korrupte politikere eller andre ansatte i Skien rådhus eller et av de 17 andre i Telemark?

I forgårs ble det kjent at politiet skal etterforske sanduttaket på Geiteryggen. Skien kommune har selv tatt initativ til granskning og politiet anser altså saken så alvorlig og sannsynligheten for at det har skjedd noe ulovlig så stor at man velger å bruke politiressurser på det hele. Politiinspektør Skule Worpvik sier til NRK: 

"Vi ser så alvorlig på saken at vi nå ønsker å se om det har skjedd noe straffbart. Politiet skal ha søkelys på mulig korrupsjon". 

Personlig har jeg gått fra nesten kategorisk avvise annet enn enkeltstående tilfeller, til å begynne å lure på om korrupsjon er et utbredt problem i Norge. 

I det siste har jeg har fått innspill, tips og antydninger i en rekke saker i Telemark, som kan indikerer at noen har mer enn smågriser på skogen og mer enn et oppriktig samfunnsengasjement ligger til grunn for deltakelse i politikken. 

TA prøver å sjekke alle slike tips. Vi sjekker hva som bare er løst snakk, rykter og misunnelse og hva som kan være straffbare handlinger. Ofte havner vi der, løse rykter - men noen ganger kommer vi over forhold som er mye mer alvorlige. 

Grussaken på Geiteryggen er altså slett ikke ferdig. Den er bare så vidt begynt. Men den har likevel vært en vekker. En vekker for flere enn meg.

Det som er åpenbart er at mange ikke har oversikten. 

Hadde Skien kommune hatt oversikten hadde de ikke trengt å sette i gang en omfattende gransking, som de vedtok forleden.

Hadde man hatt oversikten så hadde ikke Frp følt seg tvunget til å anbefale å politianmelde saken, slik de bestemte seg for. 

Og hadde alle levert sammenfallende og presise svar så hadde ikke politiet måtte sette i gang sin etterforskning.  

For fire år siden skrev TA om denne saken første gangen. Da antydet Frps Jørn Inge Næss at her var det noe ruskomsnusk og at det ble tatt ut altfor mye grus fra Geiteryggen. Men bystyret var ikke enig med Næss.

Torsdag kveld, 23. februar i år, kunne TA presentere noen hypoteser og antydninger om at det var tatt ut for mye grus. Tallene som skurrer. 

TA leide inn uavhengige fagfolk fra firmaet Geoingeniørene. Anerkjente folk som gjorde en grundig måling. De beregnet uttaket til 450 000 tonn. Skien kommune mener det er tatt ut 360 000 tonn. Det er altså 90 000 tonn som skiller uavhengige beregninger og det kommunen oppgir.

Men det er flere spørsmål som må stilles.

• Et av nøkkelspørsmålene er om den prisen som Aaltvedt betong betalte var for den kvaliteten sand som ble veid.

• Et annet er om alt ble veid. Vi har fått flere tips som hevder at alt gikk ikke på vekten. Stemmer det?

Det er mange flere saker som kan være vanskelig å håndtere. Og det er fort gjort å gå i den fella, som jeg har sett en del av i de sosiale mediene der folk slår det fast med kategorisk kraft: 

«De er korrupte hele gjengen». 

Det er de nok ikke. 

Om det er noen som faktisk er korrupte, så må det tas hardt tak i. Men de aller fleste er langt fra korrupte. De aller fleste som velger å bruke livet sitt på lokalpolitikk har et ekte engasjement for å gjøre kommunen sin best mulig. Man bruker kveldstimer og helger på å lese dokumenter og gjør så godt man kan for å stemme i overensstemmelse med ideologi, parti, egen overbevisning og forventninger fra dem som har stemt en inn.

Når man sier at hele gjengen er korrupte, så normaliserer man noe som egentlig er straffbart og samfunnsskadelig. Og det er ikke bra. 

Det man egentlig gjør da er at man gjør det «nesten greit» å være korrupt fordi alle er det. Alle husker jo fra skoledagene når noe hadde skjedd, man selv hadde vært med, og benyttet som unnskyldning hjemme: "Alle var med på det".

Det holder ikke for voksne. 

Men det kan altså hende at skillene mellom det som er ok og det som ikke er det blir litt «tåkete» noen ganger. 

Det kan hende at man noen ganger rett og slett går inn for en løsning som er litt vel gunstige, fordi man også har andre interesser enn å være bystyrerepresentant. Eller ansatt i kommunen.

Jeg kjenner Høyres Jan Terje Olsen. Han er en solid fyr. Han var ordfører i Skien i to år omtrent 15 år tilbake i tid. Jeg har mange ganger vært imponert over hans innsikt, oversikt og hvordan han ganske humoristisk, humrende i skjegget, har klart å fange opp en komplisert sak i en munter setning.

I november 2014, behandlet Skien bystyre grusuttaket på Geiteryggen. Jan Terje Olsen var, ifølge NRK, oppe på talerstolen sju ganger den kvelden. Samtidig var han styreleder i Aaltvedt betong. I en epost til NRK om forholdet svarte han følgende: «Hvorvidt jeg burde meldt meg inhabil ut fra at Aaltvedt Betong AS har vært en av lufthavnas forretningsforbindelser generelt eller hatt noen særlige fordeler av vedtaket har kommet opp som et spørsmål. Det kommer jeg til å overlate til kontrollutvalget å vurdere på et generelt grunnlag».

Jeg skal absolutt ikke hevde at Jan Terje Olsen er korrupt. Men jeg vil hevde at et så lidenskapelig politisk engasjement for en sak der en bedrift han var styreleder i har interesser, framstår spesielt. Det må legges til at Olsen også har hatt et stort engasjement for Skien lufthavn. I likhet med Jan Terje er jeg spent på hva etterforsking og kontrollutvalg kommer fram til.

Det er uansett urimelig å knytte dette temaet bare til grusen på Geiteryggen. Hele tiden dukker det opp dilemmaer. Og dilemmaene er av en karakter som er naturlig i et lite samfunn, i en liten by. 

Alle kjenner noen og mange kjenner alle. 

Man blir ikke korrupt av det. 

Men man blir korrupt dersom man på grunn av vennskap og kjennskap går inn for beslutninger som ikke er til beste for kommunen, men av andre, skjulte, grunner. 

Vi har et system der folk stoler på hverandre. Det bør fortsette. 

Det må slett ikke bli slik at alle mistenker alle for alt, hele tiden.

Folk flest er til å stole på. 

De aller fleste vil gjøre rett og skjel for seg. 

Også i offentlig forvaltning og lokaldemokratiet. 

Men da må vi også sørge for at ting er åpent, ting foregår utenfor kammerset og ikke innenfor. Og at det meste er noenlunde etterprøvbart. 

Om det skulle vise seg at det er tatt ut mye mer sand på Geiteryggen enn det som er opplyst så har vi en alvorlig sak. En sak som kan ramme enkeltpersoner og tillitssystemet de fleste av oss har trodd på.

For når alt kommer til alt så er grusen på Geiteryggen vår eiendom. Den som fortsatt er der oppe altså. Hvor mye det enn er.

Og om det finnes korrupte sjeler i Telemarks 18 kommuner – så er hele samfunnssystemet avhengig av at de blir funnet, det blir avslørt og dokumentert. 

Ikke fordi vi skal ha et angiversamfunn, men fordi vi vil ha et samfunn der vi kan stole på hverandre. Og det det er god grunn til å gjøre nettopp det.

Artikkeltags