Blir du skremt?

Man kan bli skremt. Man kan bli skremt av så mye. Som den siste utviklingen mellom Russland og Vesten. Der russerne muligens skal ha forgiftet en kontraspion og hans datter i England. 
Publisert

Og Europa og USA, i solidaritet med Storbritannia har utvist mange diplomater. Som kanskje er spioner. 

Og der Russland antakelig er i gang med å gjøre det samme andre veien. 

Bevisene om at det var Russland som sto bak, er ikke offentlige. Det kan være at de er solide, de skal delvis ha vært lagt fram på et EU-møte i Brussel. 

Men egentlig handler det om en reaksjon på noe den britiske statsministeren tror har skjedd. 

Jeg tør minne på de «ugjendrivelige bevisene» på at Saddam Hussein hadde masseutryddelsesvåpen. Det satte i gang en krig, på en løgn. 

Men jeg er ikke i posisjon til å vurdere bevisene som britene skal ha. Man får i alle fall håpe britisk etterretning har bedre kvalitet på sine opplysninger enn det USA hadde da de i FN la fram sine falske Saddam-bevis i 2002-2003.

Andre ting som gjør en skremt er at opprustningsspiralen er i gang igjen. Mellom øst og vest. Mellom Russland og Vesten. Men også mellom Kina og vesten. Og i Afrika. Og i Midtøsten. Man bør huske på det at når det er avspenning, når det er nedrustning, når man klarer å dimensjonere militærbudsjettene ned, så blir det rom i økonomien til flere velferdstiltak. 

Og nå er det motsatt. Da vil også det gå hard utover den økonomien som skal gi folk bedre vilkår, materielt, helse, infrastruktur. Mer krevende er det ikke: Når pengene går til raketter, bombefly og soldater – så går de samme pengene ikke til lærere, sykepleiere, broer, tuneller og sivil forsking.

Forholdet knyttet til innvandring er også krevende i vår tid. Det er neppe tvil om at utfordringene rundt integrering er mange. 

Noen vil rett og slett ikke ha utlendinger inn i Europa, eller inn i Norge. I Polen og Ungarn er fremmedfrykten nå kanskje den mest dominerende politiske retning. 

Men utlendingene som er her kommer i all hovedsak til å bli her. 

Noen har vært her i generasjoner og er ikke å regne som utlendinger lengre. 

Det viktige er å få dette til å fungere. 

Man skal akseptere at folk er ulike, tror på ulike ting og har ulik kultur. Men samtidig så skal man beholde de liberale frihetene som gjør Europa så attraktiv. 

Man bør ikke rømme fra ufrie land, til frie land, men opponere mot at den friheten som man rømmer til skal forsvares og utvikles videre. 

Mange skjønner dette, men jeg registrerer at rundt enkelte konservative, reaksjonære, moskémiljøer har man ikke den samme respekten for liberale friheter for enkeltindivider. 

Her trengs konsistent bevisstgjøring, opplæring og også vestlig prinsippfasthet.

Bekjempelsen av terror må fortsette. Selv om det har vært noen måneder nå, i Europa, med færre terroranslag, så sto terroren i kø om man går omtrent et år tilbake:

London, 3. juni 2017: Seks personer drept.

Manchester, 23. mai 2017: 22 personer ble drept.

Stockholm, 7. april 2017: Fem mennesker ble drept.

St. Petersburg, 3. april 2017: 14 personer ble drept.

London 22. mars 2017: Fem personer ble drept.

Berlin, 19. desember 2016: 12 mennesker drept.

Kampen mot terror er kanskje blitt bedre og mer effektiv, men vi er naive om vi tror dette er over. 

Kampen må fortsette. 

Og den bør være akkurat det, omforent og effektiv kamp mot terror og terrorister – ikke smålig partipolitisk kjekling.

Mitt poeng er at vi lever i en farlig verden. Og man kan la angst og mismot overta egen sinnstilstand. 

Men det må bekjempes. 

For det er også så mye bra som skjer. Folk levere gode liv. Kanskje du har  påskeferie på fjellet. 

Kanskje du skal nyte sol og familie, god mat og varmt fellesskap. 

Ingen ting blir bedre av at man bare går rundt og dyrker det som er vondt og vanskelig i verden. Bildet er forresten tatt på en rusletur i Grenland nå i den stille uken, med lange lyse herlige kvelder.

Ta vare på deg selv, ta vare på dine, nyt dagene og lev livet. 

Er du heldig så kan du, til og med, som Jakob Sande skriver, en gang iblant blunde og snorke blidt med åpen munn.

Ha en god påske, Telemark!

Kveldsbøn

Når Soli har dala um kvelden, 

og fuglen har sett seg på kvist, 

då smett eg meg inn under felden, 

og bed til den Herre Krist.

Då bed eg for syndene mine

eit brennande bønerop,

men mest for ho Velaug sine,

og dei som me gjorde ihop.

So bed eg for alle dei småborn

som bur uti heidningerland,

at Herren må så sine såkorn,

iblandt dei med rundelig hand.

So bed eg um liv og helse 

for småfolk i aust og vest,

og dinæst um nåde og frelse,

for israels villfavne rest.

Eg tryglar for små og store,

um Himmeriks livd og ly,

So bed eg til Gud for kvar hore

i Oslo heilige by.-

So bed eg um ljosare tider,

og sukker av hjartegrunn.

so sovnar eg blidt umsider,

og snorkar med open munn.

Jakob Sande

Artikkeltags