- Så havnet jeg på museum

Av
Publisert

I fare for at både ungene mine og andre får ekstra mye inspirasjon til geriatrisk mobbing, så må det likevel sies. Jeg har havnet på museum. Noen mener jo at jeg, rent ideologisk, er en museumsvokter. Men i dette tilfellet er det ikke i overført betydning. Eller, litt da. For skoene mine er på museum.

Det er helt sant.

Det var etter fjorårets lengste gåtur for meg, den fra Bergen til Skien, om Nissedal, at henvendelsen kom. Det fantastisk flotte Z-museum i Treungen, lurte på om de kunne få lov å stille ut joggeskoene mine. Jeg trodde, når sant skal sies, at det var noen som køddet med meg. Men det var det ikke. Joggeskoene var, godt og vel, utslitte, så jeg hadde ikke noen betenkeligheter med å si ja, da jeg skjønte at de mente alvor. Skoene var mer enn klar for pensjonsalderen. Og dermed ble det slik.

Dette museet driver utrolig bra. De klarer seg uten offentlig støtte og er et eventyr av en opplevelse. De ligger rett over Tveitsund bro, om du kommer over Gautefall eller fra Kviteseid og til høyre. De har en nydelig samling av utstillingsgjenstander, biler, sykler, motorsykler, telefoner, en hårsalong, en hattesalong, fotografier og mye mer. De holder åpent fra klokken 11–16 de fleste dagene, unntatt mandag og holder det gående i august og september, like til 13. oktober.

Utover sommeren i år har det tikket inn med mer og mindre spydige tilbakemeldinger, med bilder, knyttet til mine sko. Folk som har besøkt museet har fått seg en god latter og minst to lurte på hvordan skoene er blitt behandlet for å unngå det de antok var en kraftig duft, preget av minst 500 kilometers rusling.

Dette museet er slett ikke en sær og bortgjemt hobby for noen få spesielt interesserte, slik skohistorien gjerne kunne indikere. Z-museum passerte 40 000 gjester nå i sommer. I midten av juli kom gjest nummer 41000, Alfred Bråthen fra Langangen og allerede i slutten av juli var nummer 42 000 på plass: Det var Nina Ødegaard fra Skien. Begge fikk en flaske champagne fra eieren av det hele, Johan Ziener Thronsen for å markere de runde, og imponerende tallene.

La det for all del være sagt at de gamle slitte skoene mine er slett ikke noe sentralt element i museet. Selv om det er litt morsomt. Men om du er interessert i litt nyere historie og teknologisk utvikling, ikke minst når det gjelder biler, er samlingen i Nissedal et eventyr. Og er du interessert i helt andre ting, så finner du antakelig noe av det der også. Slik at du ikke går skoene av deg med en tur til Nissedal. Slik jeg gjorde.

Artikkeltags