Trondheim  20171009.
Elever som holder på med mobil og ipader i klassesituasjon på barneskole. 
Modellklarert.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kallestad, Gorm

Kampen mot mobilen

Alle er mer og mindre avhengig av mobilen sin. Sånn er det blitt. 
Av
Publisert

Fra ungene er omtrent blitt pottetrenet har de sin egen smarttelefon. Enten man bærer den med seg i hånden, man bærer den med seg på baklommen, i vesken, eller hvor det er, så finnes det knapt en sjel som ikke har en slik duppedings i umiddelbar nærhet.

Det er slett ikke bare telefonsamtaler det handler om. Egentlig er det knapt det i det hele tatt. Det er meldinger i form av SMS, Messenger, Instagram, Snapchat og den tilårskomne formen for kommunikasjon; e-post. 

Personlig får jeg mange nyhetstips hver dag. Og noen ganger er det vanskelig å huske nøyaktig hvor tipset kom, så man må bla gjennom en lang rekke apper før man finner chat-en med meldingen. 

Og som med alt annet så er det noen som er bekymret. Kanskje med god grunn. 

På lederplass i Dagens Næringsliv (DN) tok de opp spørsmålet basert på at den tidligere kunnskapsminister Gudmund Hernes mener Norge som Frankrike bør innføre et nasjonalt forbud mot mobilbruk i klasserommene. Da vet vi at mange nikker på instinkt, for alt nytt og noe "nytt" er jo litt skremmende: 

«Mobil i klasserom er en uting». Det som taler imot et forbud er de som mener at ungene rett og slett bør lære å bruke vår tids viktigste verktøy for kunnskap og kommunikasjon på pedagogisk vis. Men DN lar ikke tvilen komme noen til gode. De som mener dette er på jordet, hevder DN.

De skriver: «De tar feil. Elever bør snarere få erfare at for å lære nye, komplekse ting trengs konsentrasjon. Smarttelefoner og tilhørende sosiale medier er konstruert for avhengighet. Jo hyppigere bruk, jo flere «premier» i form av «likes», hjerter, blinking og farger». 

De har et poeng, men det er likevel et tankekors og det er knyttet til dette med alltid å være skeptisk til nye ting. 

For det er neppe tvil om at mobilen er en svært viktig kilde til kunnskap. Man kan misbruke det meste, men i prinsippet er dette verdenshistoriens største oppslagsverk. Og det blir pussig å forby dette i en læringssituasjon, om det brukes med klokskap. Man kan finne fakta, knytte kontakter, kommunisere skrftlig og muntlig og alt som man egentlig skal lære. Og man kan gjøre det på en måte som er enklere og mer tilgjengelig enn noen sinne. Det må jo først og fremst være et pluss, ikke minus. 

Jeg husker svært godt diskusjonen om bruk av kalkulator på skolen. Jeg er helt enig i at man bør lære seg prinsippene for regning før man slår inn tallene på en maskin som regner ut for deg. Men samtidig som metoden er viktig å lære seg er det svarene som er viktige å få. 

Og den slags absolutter, som DN slår til med, har en tendens til å bite seg selv i halen. 

Det er derfor vi trenger kloke, kunnskapsrike og bevisste lærere. 

Mobilen bør altså inngå i læringssituasjonen, i enkelte timer, ikke bannlyses, siden den er et nyttig verktøy for kunnskap og kommunikasjon. 

Unntakene kan jo være regjeringstelefoner på utenlandsreise til tvilsomme land.

Artikkeltags