Siv Jensen, som på mange måter er en av valgets vinnere, takket Jonas Gahr Støre for å være en formidabel motstander. Det var det første hun sa da hun fikk ordet.

Det hadde gått fire år fra en svært oppildnet Jensen i seiersrus og sikkert annen stimulans brølte ut: «Mornaaaaa Jens» fra scenen.

Jeg er sikker på det er noe hun har angret på i de fire årene og tenkte litt på det. Ved et tilfelle kom jeg i går over et intervju fra TV2 tidligere, der hun snakket om akkurat dette:  

«Den der kommer til å forfølge meg, vet du. Det var et utslag av eufori. Den valgnatten hvor jeg skjønte at det gikk veien. Jeg er litt lei meg for det i ettertid, for jeg liker jo Jens Stoltenberg veldig godt. Han er en veldig skikkelig fyr, og jeg burde ha kostet på meg å være litt raus overfor ham når han hadde vært statsminister i åtte år».

Denne gangen så vi en verdig finansminister og andrestyrmann i regjeringen som takket sine motstandere på høflig og sømmelig vis. Så ingen kan si at ikke verden går framover.

Det kan være at du fulgte godt med på valget. Og det kan være du ikke gjorde et. Uansett tipper jeg du er ganske forsynt nå. Selv kongen av utjevningsmandater, KrFs førstekandidat i Telemark, Geir Bekkevold, har vel inntatt hvilepuls etter hvert. Jeg synes likevel det var litt gøy å se på hvor mange stemmer de forskjellige partiene har fått. Og det er slett ikke bare 9–10 partier som stiller til stortingsvalg i Norge. Det er over 20.

Da 99.8 prosent av stemmene var opptalt i går ettermiddag var dette tallenes ganske klare tale:

  • Ap: 789 911 stemmer
  • Høyre: 723 696 stemmer
  • Frp: 440 026 stemmer
  • Senterpartiet: 297 493 stemmer
  • SV: 171 810 stemmer
  • Venstre: 124 280 stemmer
  • KrF: 120 878 stemmer
  • MDG: 91487 stemmer
  • Rødt: 68922 stemmer
  • Pensjonistpartiet: 12803 stemmer
  • Helsepartiet: 10 205 stemmer
  • De Kristne: 8 585 stemmer
  • Liberalistene: 5 475 stemmer
  • Demokratene: 3 792 stemmer
  • Piratpartiet: 3 277 stemmer
  • Alliansen: 3268 stemmer
  • Kystpartiet:2419 stemmer
  • Nordmørslista: 2127 stemmer
  • Feministisk Initi.: 684 stemmer
  • NKP: 305 stemmer
  • Norgespartiet: 151 stemmer
  • Verdipartiet:142 stemmer
  • Samfunnspartiet: 104 stemmer
  • Nordting: 58 stemmer

Og i tillegg var det 17761 gode nordmenn som stemte blankt. Gode nordmenn fordi de gjorde sin «borgerplikt» og stemte, selv om de ikke hadde noen de ville stemme på. Selv om man må kunne si at utvalget var relativt bra.

Det var altså 24 partier som stilte lister for stortingsvalget. Og jeg skal ærlig innrømme at noen av ildsjelene i de små, de svært små og de mikroskopiske partiene imponerer meg.

Se på Norges Kommunistiske Parti (NKP). 305 sjeler har stemt for «gammelkommunistene». De tror neppe på en ny vår for kommunismen slik den ble tolket i Moskva for lenge siden. Men de har nå jobbet for denne saken hele livet, mange av dem. De har kjempet for et annet samfunn. De kjemper fortsatt. De har rett og slett ikke hjerte til å gi opp partiet sitt, selv om saken nok er tapt for lengst.

Se på Helsepartiet. Det var helt sikkert ingen som hadde illusjoner om at dette skulle bli et brakvalg for den listen heller. Men jeg har selv møtt deres lokale representant i en debatt jeg ledet på sykehuset. Hun var et oppegående menneske med en brennende vilje og et sterkt ønske om bedre løsninger i helsepolitikken. Og er altså villig til å jobbe hardt for det.

Tallene viser opplagt at Ap er valgets store taper. Men det er flere tapere.

Alle regjeringspartiene gikk tilbake, både Høyre og Frp, men i tillegg Venstre og KrF som har holdt regjeringen i live.

Og jeg er rimelig sikker på at det i KrF  og kanskje også i Venstre, kommer til en ganske kritisk selvanalyse om prisen for å opprettholde en Høyre-Frp-regjering er verdt å betale i form av åndeløs spenning og linedans på sperregrensen helt til siste stemme er talt.

Det viktige er uansett at vi har gjennomført nok et valg, nok en manifestasjon på demokratiet her i landet.

Når Siv Jensen i partilederdebatten, sent mandag kveld altså berømmer Jonas Gahr Støre for å være en formidabel motstander, i stedet for å håne valgets største taper, slik hun gjorde sist, så viser det også hvor mye hun har lært av fire år i regjering. 

Og da er det håp for alle.