Har du ikke en oppmerksomhet til damen i dag, så kan det hende det blir sofa'en i natt...

Kommentar: Ove Mellingen

DEL

Endelig er dagen opprunnet. Dagen for kjærlighet og glede, for humor og latter, for gode samtaler, fulle av gamle minner, preget av tullete innfall, gjennomsyret av nostalgiens hukommelsestapte forsonlighet.

Fredagen er her.

Og som jeg fikk på SMS for et par dager siden:

"Dette er den andre fredagen i februar – er ikke det grunnlag for feiring?"

Og Vigleik skrev videre: "Sees på puben".

Men så er det også årets 45. dag og hvem var vi, hvilken sivilisasjon var vi en del av, om ikke årets 45. dag skulle feires?


Det er i grunn alltid noe å feire. Og i dag er det bestemt av amerikanske handelsstandsinteresser at man skal feire kjærligheten. Så da gjør vi det. I større og større grad, også her i Norge. Jeg var lenge helt imot Valentine-feiringen. Jeg er fortsatt skeptisk, men jeg er ikke imot at folk feirer kjærligheten. Er det noe vi tåler mer av i verden så er det nettopp kjærlighet, så det er bare å «gønne» på som visstnok er det tidsriktige uttrykket.


Jeg kan i alle fall love deg de at om du ikke har med roser, ikke har med noe fint, ikke har med en liten oppmerksomhet til damen din i dag, så kan det hende at hun slår nådeløst tilbake. Men har du en god sofa – så får du sikkert sove bra der også.


Og han der Valentin-fyren? Han var både prest og lege i Roma og ble dømt til døden fordi han elsket Julia. De to ville ikke avsverge kristendommen og han ble martyr i år 273. Den katolske kirke har brukt ham som skytshelgen for ung kjærlighet og gode ekteskap. Før altså mange andre også fant interesse i fyren.

Helt fint det – om det kan stimulere folks kjærlighetsliv.


Et par historier, så godt som fra virkeligheten:


Avisen hadde ved en feil trykket en nekrolog om en mann som fortsatt levde. Han leste dette – og ble fra seg. Han ringte til kameraten sin og sa:

- Nekrologen min står i avisen, så du det i dag?

- Ja, svarte kameraten. Hvor ringer du fra?


Og så en irsk klassiker:

Ms Murphy approaches Father O’Grady after mass.

He says: So what’s bothering you?

She replies: Oh, Father, I’ve terrible news. My husband passed away last night.

The priest says: Oh, Mary, that’s terrible. Did he have any last requests?

Certainly father, she replied. He said: Please Mary, put down that damn gun.


I kortversjon på norsk:

Fruen til presten: Jeg har forferdelige nyheter. Mannen min døde i går kveld.

Presten: Så trist. Hadde han noe siste ønske?

Absolutt Fader. Han sa, Vær så snill Mary, ta bort den forba... pistolen.


Vel-vel. Var kanskje ikke med på å sette den rette stemningen for valentinsdagen. Men det er i alle fall en god grunn til å være imot tilgang på private håndvåpen.


Fredagen er her som en gave. Livet fornyer seg hver morgen og hver syvende dag er det på nytt helg.

Det må være det man kan kalle gjenvinnbare ressurser.

Lys over landet. Nå er fredagen åpnet. L’chaim!

Artikkeltags