TA og disse plussgreiene...

Ganske presis slik som gjengitt over her foregikk en samtale jeg hadde nylig i badstua i Fritidsparken.
Av
Publisert

En kar som jeg vet er interessert i det meste av det som skjer i Telemark og som gjerne vil ha med seg alt sammen, var irritert. Hver morgen koser han og kona seg med TA. De har en del hver, over frokost og kaffekopp, «…vi kan jo ikke risikere å måtte snakke sammen tidlig på morgenen, høhø…» .

Men utover dagen følger min bekjente godt med på nett. Og der blir han stadig stoppet av dette merket på sakene: «+».

Rundt halvparten av våre artikler på nett er nå merket med en slik pluss.

Norske aviser har store utfordringer. Hundrevis av millioner kroner forsvinner på inntektssiden. Årsaken er åpenbart «…det der nettet». Mange leser mest på nettet nå. Mange annonsører bruker mer penger der enn før. Du ser det med alt fra banktjenester, flybilletter til selvangivelsen – det meste kan fikses på nett.

Verden kommer til å bli enda mer digital. Lenge var det også slik at nesten alt redaksjonelt stoff, nesten alt avisstoff og journalistikk lå ute «gratis» i den forstand at alle kunne gå inn og lese alt. Riktignok var det mye som ikke ble lagt ut på nettet, men alt som var ute var for alle.

Det som nå har skjedd er at det er mye mer som ligger ute på nett enn tidligere. Mange flere saker, mye mer av alt. Men alt er ikke åpent tilgjengelig lengre.

Det er rett og slett forbeholdt abonnenter.

Egentlig er vi tilbake til slik det var før internett. De som abonnerte på avisen fikk med seg alt de ønsket. De som ikke abonnerte fikk bare med seg det de tilfeldigvis kom over når de fant en avis på kantinen på jobben, på venterommet til tannlegen, eller her og der.

Den som daglig leste avisen var også vesentlig mer orientert enn dem som bare kikket en gang i blant. Det var lett å merke. Og er lett å merke.

Man kan sikkert få seg en god latter ved bare å se på «YouTube», men om man er samfunnsengasjert så må man oppsøke nyheter med noe mer substans.

Jeg tror at pressen er viktig. Jeg er selvfølgelig nærmest programforpliktet til å tro det, men jeg tror det oppriktig. Det er i grunn derfor jeg har brukt hele mitt arbeidsliv i denne bransjen.

Viktig i forskjellig grad selvfølgelig, men jeg mener det er av vesentlig betydning at politikere, offentlige byråkrater, næringsledere, politi- og påtalemyndigheter har et korrektiv.

Når ordføreren bestiller en lampe til kontoret sitt til 60 000 kroner, når politiet henlegger saker med kjent gjerningsmann, når byråkratiet bruker 30 år på å sikre en skolevei, så er det vesentlig at noen «plager» dem.

Når en politimann lyver om en dramatisk situasjon der en ung kvinne mister livet fra en bro.

Når en næringslivsleder som maner til moderasjon selv får 60 millioner i en «pensjonspakke».

Eller når 70-80 prosent av nye landsmann fra et spesielt område ikke er i arbeid etter fem år i Norge, så er de fleste glad for at vi har en fri presse. En fri presse som kan fortelle om dette.

Og så finnes det andre saker der du og jeg kanskje ikke er enige. Som når en godt likt sentral forretningsmann blir pågrepet og siktet for grov økonomisk utroskap, slik vi har sett denne uken. Da er mange kritiske til pressen. Da blir vi gjerne skjelt ut. Også av folk som hyller ytringsfrihet og pressens rolle, når det måtte passe.

Når slikt skjer, mener jeg at det er verre at man skal overlate informasjonsformidlingen av saken til ivrige ryktemakere, de er det flere av enn mange aner, enn å få fram presis informasjon.

Man kan alltid diskutere enkeltsakene. Og det som er helt sikkert er at vi i media slett ikke er noen fasit. Vi gjør rikelig med feil. Men vi har likevel ambisjoner om å bidra til å opplyse den offentlige samtalen, den som er beskrevet i grunnloven.

Og jeg er hundre prosent overbevist om at maktutøvere i samfunnet hadde brydd seg enda mindre om lover og regler om ikke pressen var der. Jeg er helt sikker på at myndighetene hadde blitt mer maktarrogante, om det ikke fantes en offentlighet, ikke fantes en presse som «passet på». Derfor har vi journalister som stiller de ubehagelige spørsmålene. Og redaktører som bommer i vurderingene noen ganger. Jeg vet det fordi jeg ofte ligger våken om natten og lurer på om vi gjorde rett eller feil.

Når politikere får honorarer opp mot en full årslønn, selv om de sjelden møter på møtene, og de fint klarer å fortsette i sin vanlige jobb i tillegg så er det greit å ha en presse.

Men når pressen skriver noe som vekker ubehaget i oss, så smaker det ikke så godt alltid. Selv om det også kan være nødvendig innimellom.

Og for at vi skal fortsette å ha en presse i Norge så må vi både tilpasse oss de nye digitale tidene og ta godt vare på våre kjære kunder som har betalt for sitt abonnement i en årrekke.

Da er det forholdsvis opplagt at de som er kunder, de som betaler, faktisk må få mer enn de som ikke gjør det. Som er «gratispassasjerer».

I skrivende stund, altså fredag, har TA 10616 digitale kunder. Noen av dem holder TA kun digitalt. Mange av dem er komplett-kunder som både får avisen i postkassen og er inne på våre pluss-saker. Men siden vi trykker 18-19 000 aviser hver dag er det også mange å gå på. Som har tilbudet men ikke bruker det. Og du kan også ha flere brukere per abonnement. Både du, ektefellen og flere i familien kan registrere dere for samme prisen.

Jeg vet det er mange der ute som er gode abonnenter, som er ivrige på nett, men som ikke vet de faktisk også er blant våre «gullkunder».

Dere er hjertelig velkommen til å gå inn på alle «pluss-sakene» bare ved å registrere en bruker.

For når alt kommer til alt så er alt det arbeidet vi gjør, alt det vi skriver og fotograferer først og fremst for dere.

Ha en god helg, Telemark!

Artikkeltags