En ellevill advokat, en statsråd og en statistikkdirektør

Det villeste med saken og konflikten mellom Christine Meyer og Siv Jensen er uten tvil Dag Steinfeld. 
Av
Publisert
DEL
Det villeste med saken og konflikten mellom Christine Meyer og Siv Jensen er uten tvil Dag Steinfeld. 

Christine Meyer som inntil for kort tid siden var administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) og Siv Jensen, som fortsatt er finansminister, har mange sider.

I tillegg altså til en ellevill advokat, en revyaktig bergenser, som heter Dag Steinfeld og kalles Daffy. Men vi skal la Daffy-en ligge. Etter pressekonferansen fredag å dømme så trenger han både stabilt sideleie og oksygen. 

Om man lager ny utgave av Norsk ordbok som er illustrert så foreslår jeg at ordet "uforskammet" - kan illustreres med et bilde av en viss advokat. 

Derimot, så er det noen sider av SSB-saken som er spesielt interessant. 

Selvfølgelig bør vi, altså SSB, forske på innvandringen i Norge. Vi bør få fram så riktige tall som mulig, også gjennom framskrivinger av demografi knyttet til våre nye landsmenn. 

Vi bør vite om folk er overrepresentert på kriminalstatistikker og underrepresentert på arbeidsmarkedet for å nevne noe. 

Debatten bør basere seg på fakta. 

Men det er rene tall vi trenger, ikke tall som skal dyrke et visst politisk syn, eller en eller annen vikarierende hensikt. 

Selvfølgelig bør SSB være politisk uavhengig. 

Alle skal kunne vite at de offisielle statistikkene i Norge, er laget på nøkternt grunnlag. Ingen skal tro at en statsråd i Finansdepartementet, eller noen andre, har en spesiell agenda og prøver å sikre den ved å blande seg inn i SSBs indre liv. 

Ifølge Meyer skal hun ha fått beskjed av Finansdepartementets folk at om hun kunne redde jobben og tilliten fra Siv om hun bare beholdt den omdiskuterte forskeren Erling Holmøy i SSBs forskingsavdeling. 

Men da hadde hun allerede omorganisert og satte ikke pris på å ta imot den slags detaljordre fra den politiske ledelsen i eierdepartementet. 

Om det er sant vet jeg ikke, men jeg har store problemer med å tro at Christine Meyer har diktet dette på egen hånd. 

Det var altså i en mer eller mindre hemmelige kontakt mellom Meyer og departementets folk det skal ha blitt sagt at alt vil «gå fint» bare Holmøy fikk komme tilbake til SSBs forskingsavdeling. 

Alle er kjent med at endring ofte møter stor motstand i organisasjoner. Og i større offentlige organisasjoner er de ofte aldeles mørkeredd når det gjelder den minste endring. Man stritter imot, fra morgen til kveld, og prøver å finne argumenter som står seg, selv om det bare er selve forandringen man er imot. 

Så det kan hende at det finnes kontakter og uformelle maktbaser som bare prøvde å bli kvitt en ganske ny sjef som ville snu opp ned på behagelige organisatoriske hverdag. 

Tidligere statsråd for Høyre, Victor Norman, som er mannen til Christine Meyer, har levende fortalt fra da han var i regjeringen, hvor vilt det var når han ville flytte noen få statlige jobber ut av Oslo. 

Hele apparatet satte i gang, med oslomediene som heiagjeng, for å hindre en slik utflytting. Og samtidig oppsto det 10 ganger så mange statlige jobber i Oslo, uten at noen nevnte det med et ord. 

Man skal slett ikke se bort fra at buketten av vikarierende motiver i SSB er stor og fargerik. 

Men det er sikkert lettere å late som alt handler om at Meyer vil holde skjult utfordringer med innvandring. Akkurat som om noen er i tvil om at de finnes. 

Dessuten er Meyer innvandrer fra Bergen, som opptrer i maktens korridorer i Oslo. Og slikt er ikke alltid like velkommen.

Artikkeltags