TAs hemmelige våpen...

Publisert

Det er sjelden jeg bruker denne plassen på ta.no til å skrive om egne kolleger. Men akkurat i dag er det på sin plass. I dag skal jeg gjøre et solid unntak. 

I omtrent 40 år har en av TAs aller beste medarbeidere vært Anne Lise Jellum. Per i dag er hun økonomidirektør, eller noe slikt. Men for hun er så mye mer enn det. 

I praksis er hun som en mor for oss alle. Hun passer på fra morgen til kveld. 

Hun blander seg bort i det meste og tar ansvar for å løse enda mer enn det. 

Årsaken til at akkurat dagen i dag bør benyttes til å hylle fru Jellum er at hun fylte år i går. Hun gikk over i det gyldne tiåret som heter 60-årene. Det skulle man ikke tro når man ser henne, men er du født i februar 1957, så er det vel slik det er nødt til å være. 

Da TA skulle flytte fra det gamle TA-bygget og nede til Centrumsgården i sommer, så var Jellum over alt. Hun sørget for at vi forlot bygget vi hadde holdt hus i, gjennom 90 år, på en skikkelig måte. Hun sørget for at ting virket der vi kom. 

Hun sørget for at alle hadde skikkelige bord å jobbe på, skikkelige stoler å sitte på og at strøm, internett og kjøleskap fungerte. Og kaffemaskin. 

Og slik har hun i grunn vært de 23 årene jeg har kjent henne. 

TA først og TA i mente. 

Uten unntak. 

Mens andre i mange bransjer kan være fristet til å si «det ‘ekke mitt bord» - sier Anne Lise akkurat det motsatte. Hun er klar, konsis og tydelig. Hun stiller konkrete spørsmål og har verken tid eller interesse for utenomsnakk som gjør det hele mer komplisert enn det er. 

Når noen klager på rot i bakgården, så begynner ikke Jellum å sende eposter, eller klage i gangene. Hun finner tak i et par arbeidshansker og går rett ut for å rydde opp. Før hun går inn igjen og fortsetter med årsoppgjøret. 

Eller noe annet. 

Anne Lise Jellum er ikke en dame for small talk. Det er rett på sak, ikke noe dikkidarier og ikke noe tull. 

Og vi er så heldige som har henne. 

I konkurransen som er i mediebransjen, og den konkurransen er sterkere her i Telemark enn noen andre steder, så er det nesten som vi har lyst til å synge, som på fotballbanene: 

«Vi har Anne Lise Jellum, vi har Anne Lise Jellum». 

I går var hun altså 60 år og vi lot som ingenting så lenge som mulig. Men klokken 14.00 så stilte hele TA opp med kake og sang, og jublet for dama som passer på oss alle. 

Om sangstemmene var av forskjellig kvalitet, var oppriktigheten 100 prosent ren. Og fra oss alle. 

Må du lenge-lenge-lenge-leve må….

Artikkeltags