I 18-tiden startet en debatt i Skien bystyre som kanskje litt «off season», men likevel viktig. I mer enn en time hadde 15 av våre lokale folkevalgte ordet, før man fikk en voteringsrunde som var forvirrende, men også klargjørende. Debatten var i alle hovedsak en god opplevelse. God fordi det viser vårt lokaldemokrati på en levende måte. Det handlet om julegudstjenester for skolene i Skien og var anket inn til bystyret av hovedutvalget. Saken handler ikke om noen skal bli tvunget til å gå på skolenes julegudstjeneste. Når man snakker om obligatoriske julegudstjenester så handler det om det er obligatorisk å tilby dette, ikke at det er obligatorisk å gå på dem.
Erik Næs fra KrF tok tak i kjernen av troen og historien i Norge. Og hadde helt rett i det han sa. I en kulturell historisk sammenheng er Norge et kristent land. Man kan mislike det eller være glad for det, men slik er det. I denne historiske sammenhengen er det én religion som er sentral; kristendom. Vi skal få det fram i formidling av historien fordi den har preget historien mest sa varaordfører Næs. Men ungene skal selvfølgelig slippe å bli tvunget på slike gudstjenester. Næs foreslo, inspirert av ordfører Kåss i Porsgrunn, at man laget skjema der ungenes foresatte kunne velge, og krysse, enten en julegudstjeneste eller et godt alternativ. Kryss her eller der. Tilbud til alle, alternativt tilbud til dem som ikke vil i kirken.
Jørn Inge Næss var opptatt av om forslaget gjorde om det var aktiv påmelding eller avmelding.
Marjan Farahmand fra Høyre, opprinnelig fra Iran, med muslimsk bakgrunn, var krystallklar i sitt innlegg. Alle bør ha dette tilbudet i Norge. Dette er en del av norsk kultur og skolene bør tilby det. Alle skolene. Høyre gikk også inn for at man skulle ha en aktiv avmelding.
Ragnar Steinstad, fra Rødt, er en klok og reflektert mann. Det synes jeg også når han mener det motsatte av meg. Han holdt et glødende innlegg imot skolegudstjenester. Han mente at hele innretningen på en gudstjeneste var av forkynnende karakter og derfor i strid med det livssynsnøytrale idealet i skolen. Han beklaget også at debatten blir så «hard» i dette spørsmålet. Regelrett mobbing har det vært, sa han. Det kan jeg forresten bekrefte. Mobbingen har kommet fra begge sider. Det er uforståelig hvor harde ord enkelte kirkeforkjempere bruker i denne debatten. Men også motsatt. Jeg har sett humanetikere som verken var spesielt humane eller etiske i debatten om skolegudstjenester. Steinstad og jeg har også «kranglet» om dette, men uten å bli forbannet. Det er det ingen grunn til.
Helene Røsholt fra Høyre mente at verdigrunnlaget som debatten er tuftet på, er forankret i Grunnlovens paragraf 2, knyttet til Norges kristen og humanistiske kulturarv og var ikke i tvil: Gudstjeneste til ungene.
Jan Terje Olsen, tidligere ordfører, fra Høyre benyttet anledningen til å være spydig med Steinstad. Han mente at den ensrettingen som Steinstad advarte mot, var helt i tråd med Steinstads politiske grunnsyn på ytterste venstresiden. En ellers interessant debatt ble altså preget av Olsens ganske velkjente, men ikke alltid like treffsikre, sarkasmer.
Signy Gjærum fra Venstre siterte tidligere biskop Stålsett. «Jul er ikke tvang». Men etter mitt syn misforsto hun selve kjernen i debatten og Stålsetts budskap. Hun var opptatt av at skolene, altså rektorene, skulle ha valgfrihet til å velge bort julegudstjenestene. Men hun tok ikke høyde for at om rektor valgte det bort, så forsvant valgmuligheten for unger og foreldre. Så der var hun inkonsekvent. Jeg tviler på at Stålsett mente at noen ikke skulle få tilbudet slik Gjærums standpunkt ville ført til.
Emilie Schäffer fra Høyre kunne i sitt innlegg forresten belegge dette med egenerfaring. Høyrekvinnen, med jødisk bakgrunn, fortalte at hennes unger, på skolen de gikk, ikke fikk tilbudet. Det bekreftet altså at på noen skoler var det rektor som brukte sin valgfrihet til å fjerne valgfriheten fra elever og foreldre.
Det mest siterte innlegget holdt Odin Adelsten Bohmann fra Ap. Han startet med å understreke at han ikke var redd for avkristning av Norge. Han var ikke redd for muslimer. Han var opptatt av at dette var en viktig sak og han henviste til sin egen sønn Benjamin. Han fortalte om de gode samtalene de hadde hatt hjemme, knyttet til juleforberedelser. Han ville sterkt at alle skolene i Skien skal tilby dette slik at alle ungene får sjansen til å oppleve en skikkelig julegudstjeneste.
Saynab Guleed fra Ap, med afrikansk bakgrunn, holdt et godt innlegg. «Vi blir visst aldri ferdig med denne saken», sa hun ganske lattermildt. Det har hun rett i. På sett og vis har den vært drøftet i 1000 år. «Jeg er muslim, går ofte i kirken, og er ikke redd for kirken» sa hun. «Man må ikke være redd for ingenting». Man må få ha julegudstjenester om de ønsker det, sa hun, men hun mente at skolene selv bør avgjøre saken.
Jan Ove Lia fra Frp la vekt på at om man skal forstå Norge så må man også forstå den kristne historien som vi står i. Det er en del av vår nasjonale identitet.
Mona Nicolaysen fra Miljøpartiet de grønne holdt et godt innlegg, som i all hovedsak var på linje med Steinstad. Hun mente at «aktiv avmelding» var et ganske ytterliggående forslag, men mente at skolene burde bestemme og egentlig at man ikke burde ha julegudstjenester på skolen i det hele tatt.
Helga Lilleland fra SV ville ikke være for eller imot skolegudstjenester, men mente at skolene må kunne ha mandat til å avgjøre dette selv.
Fred Inge Skjærum fra Høyre la vekt på at han «…sjelden har vært så enig med en sosialdemokrat» og viste til Odin Adelsten Bohmanns innlegg.
Rolf Erling Andersen fra Ap understrekte at når det gjelder denne typen spørsmål er det stor takhøyde i Ap. «Vi lar oss ikke knekke av partipisken i verdispørsmål» sa Andersen, som avsluttet sitt innlegg med å komme med et ganske overraskende sitat fra Paulus første brev til korinterne i Bibelen: «Størst av alt er kjærligheten» og det er kjernen i hele budskapet sa den tidligere ordføreren. Og vi kan jo koste på oss hele setningen: «Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten».
Og så førte avstemningene med litt ulike varianter til at:
• Alle skolene i Skien skal tilby julegudstjeneste - i samarbeid med kirken.
• Det skal være en aktiv påmelding – og de som ikke skal på gudstjeneste skal ha et fullgodt alternativ.
MDG anket vedtaket til Fylkesmannen.
En drøy time en torsdag kveld i begynnelsen av februar fikk vi altså en leksjon både i lokaldemokrati og verdidebatt.
Dette er ikke så komplisert for mange av oss. Selvfølgelig skal vi ta vare å den tradisjonen vi står i. Selvfølgelig skal også ungene våre og de som kommer etter oss lære om den tusenårige historien i Norge. På godt og vondt.
Men selvfølgelig skal man også kunne velge bort enkelte deler av dette. Man skal ikke kunne velge bort å få kunnskap om temaet, men man skal kunne gjøre de valgene for sine barn som man synes er riktige. Dermed kom altså et klart flertall i Skien bystyre fram til et klokt vedtak.
Og neste år er vi sikkert i gang på nytt. For på samme måten som tidene forandrer seg, folkene forandrer seg og de politiske sammensetningene forandrer seg, så vil vedtakene forandre seg.
Likevel håper jeg altså på, enten man er troende eller ikke, at man ikke prøver å forandre historien med tilbakevirkende kraft. Enten vi liker den eller ikke, så kan det ikke alltid være det som er politisk korrekt i nåtiden som avgjør hvor riktig formidling av fortiden vi driver med. Da vil man jo aldri lære av tidligere feil.
Ha en god helg, Telemark!