Innsiktfullt om levende liv...

Det er stas å registrere hvor godt Helga Flatland gjør det som forfatter. Etter at hun debuterte for sju år siden med «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» har hun prestert flere kritikerroste romaner.
Av
Publisert
DEL
Det er stas å registrere hvor godt Helga Flatland gjør det som forfatter. Etter at hun debuterte for sju år siden med «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» har hun prestert flere kritikerroste romaner.

Men den siste, som slett ikke er en amerikansk sitcom, selv om den heter «En moderne familie» er det nesten ikke grenser for hvor mye skryt hun får.

Helga er vokst opp i Flatdal, i Seljord, og har solid akademiske utdannelse, med tekstforfatterlinjen på Westerdals og bachelor i nordiske språk og litteratur fra Universitetet i Oslo.

Men det som virkelig imponerer, synes jeg, er at et såpass ungt menneske er i stand til å skrive så innsiktsfullt om ulike faser av livet. Da tenker jeg fortsatt på denne «moderne familien».

Flatland beskriver moren og faren i boken, Torill og Sverre, som overraskende nok forteller ungene sine, de voksne ungene sine, at de har valgt å skilles.

 Det ser ut til å ramme ungene mer enn de som faktisk står midt oppe i samlivsbruddet. Liv, Ellen og Håkon reagerer høyst forskjellig på det hele, men spesielt de to søstrene ser ut til å ta det hele svært tungt.

Romanen beskriver denne familien med en ganske nådeløs nærgåenhet, men også med en solid porsjon varme. Man kan ikke annet enn å få sympati med disse ungene, spesielt Liv, som har bygget hele sin egen tilværelse på tryggheten som ligger i et harmonisk foreldrepar.

Tilsynelatende harmonisk.

Man skal ha levd temmelig isolert eller beskyttet i denne verden om man ikke finner noe som helst i denne romanen som man, på et eller annet vis, kan relatere seg til.

De aller fleste av oss strever jo med livene våre og prøver, så godt som mulig, å ivareta alle disse rollene man har. Som foreldre, som barn av foreldre, som søsken og som partnere. Man prioriterer kanskje noe høyere enn annet, men de fleste ønsker å lykkes på alle områdene.

Og når man ikke klarer det, der har jeg førstehåndserfaring, så blir ofte nederlagsfølelsen tung og dagene kan være mørke.

I alle fall tidvis.

Slik er antakelig de fleste liv, i alle fall er det få som bare opplever solskinnsdager.

Personlig blir jeg uansett stolt og glad når en lokal forfatter høster så mye åtgaum, på et så godt grunnlag. Helga har fått Tarjei Vesaas debutantpris (2010), Aschehougs debutantstipend (2010), Ungdommens kritikerpris (2010), Amalie Skram-prisen (2015), Mads Wiel Nygaards legat (2015) og nå sist Bokhandlerprisen i høst, for den moderne familien, som er en svært givende bok. En bok til ettertanke. Ja faktisk en bok man kan lære noe av, for bruk i eget liv.

Som hvordan egne beslutninger påvirker andre.

Men også hvordan barna ikke eier foreldrene og at folk har like mye rett til å søke lykken i forholdsvis høy alder, som midt i livet.

Det må være lov å ønske seg noe mer av livet, selv om det går mot slutten.

Takk til ganske unge Helga Flatland, som har klart å nærme seg dette spørsmålet med så mye mer modenhet enn hennes 33 år kanskje kunne indikere.

Artikkeltags